Krist kirkegård
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.
Kristkirken
Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.
Kirkegården opprettes som pestkirkegård
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.
Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark
Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».
I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.
Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.
Graver
Blant de gravlagte på Krist kirkegård kan nevnes:
- Theodor Christian Broch (1796–1863), generalmajor, arkitekt
- Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871), offiser, tegner
- Herman Foss (1790–1853), offiser, politiker, dikter og publisist
- Palle Rømer Fleischer (1781–1851), generalløytnant, statsråd i armédepartementet, Eidsvollsmann.
- Henrik Steffens Hagerup (1806-1859), sjøoffiser, statsråd
- Andreas Samuel Krebs (1767–1818), offiser, kjent som «helten fra Matrand» etter krigen mot Sverige 1814
- Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856), sjef for Krigsskolen, statsråd i armédepartementet, regjeringens formann
- Christian Munch (1817–1889), lege, Edvard Munchs far
- Laura Munch (1838–1868), Edvard Munchs mor
- Sofie Munch (1862–1877), Edvard Munchs søster
- Ulrik Wilhelm Møller (1791–1853), skolemann.
- Hans Henrich Rode (1767–1830), oberst.
- Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836), general og øverstkommanderende for Hæren, Eidsvollsmann
- Niels Treschow (1751–1833), professor i filosofi
- Carl Richard Unger (1817–1897), på gravsteinen står det Riccard Unger, professor i germansk og romansk filologi
- Peter Michael Vosgraff (1787–1862), oberst
- August Friedrich von Wackenitz (1726–1808), general
- Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893), general og statsråd
- Anders Olsen Wiig (1834-1911), forvalter ved arsenalet på Oscarsborg 1884-1893, deretter hovedarsenalforvalter ved Hovedarsenalet på Akershus festning 1893-1908.
Galleri
Gravminne på Krist kirkegård for Edvard Munchs foreldre, og søsteren Sofie.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Andreas Samuel Krebs.Foto: Stig Rune Pedersen
August Friedrich von Wackenitz' gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Frederik Wilhelm Stabell er også gravlagt på Krist kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Eidsvollsmannen Palle Rømer Fleischers gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Professor Niels Treschows gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Hans Kirkgaard Fleischers gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Henrik Steffens Hagerup.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til skolemannen Ulrik Wilhelm Møller.Foto: Stig Rune Pedersen
Hovedarsenalforvalter Anders Olsen Wiigs gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Familiegravminne til Herman Foss.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Kilder og litteratur
- Haaland, Øyvind (red.) og Mellum, Mari: Her hviler… – Kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum, Oslo kommune Gravferdsetaten, Oslo 1999
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000