Anders Olsen Wiig (1834–1911)
Anders Olsen Wiig (født 16. mai 1834 i Sylling, død 29. januar 1911 i Kristiania) var arsenalforvalter på Oscarsborg festning og hovedarsenalforvalter på Akershus festning. Han var også avholdsmann, og satt som formann i Kristiania avholdslag i 1882–1883.
Slekt og familie
Han var sønn av husmann Ole Mogensen (omkr. 1794–1861) og Johanne Alfsdatter (f. omkr. 1799), som førte ham til dåpen i Sylling kirke den 22. juni 1834.[1] Faren var fra Sylling, mens mora var fra Hole.
Anders hadde to søsken: Aase (f. 1833) og Maren (f. 1837). Det var også noen halvsøsken, for faren hadde tidligere vært gift med Aase Olsdatter (1798–1831), og med henne fikk han barna Jahn (f. 1822, trolig d. 1822/1823), Jahn (f. 1823), Ole (f. 1826), Michael (f. 1828, d. 1828) og Anders (f. 1829, trolig d. før 1834).[2] Den første dattera i ekteskapet med Johanne ble altså, tradisjonen tro, oppkalt etter Ole Mogensens første kone. Og Anders var fikk samme navn som sin halvbror, som vi dermed må anta var død før 1834 – i dette området var det ikke vanlig at flere levende søsken fikk samme navn. Dette ble mange navn, men oppsummerer vi vokste altså Anders Olsen Wiig opp med halvbrødrene Jahn og Ole, og med søstrene Aase og Maren.
Han ble gift med Caroline Birgitte Wiig (1837–1900).
Liv og virke
Anders Olsen Wiig ble født på en husmannsplass under Brevik i Sylling. Plassen er dessverre ikke blant de som er omtalt i Liers historie. Men boka nevner familien.[3] Ole Mogensen, eller Ole Monsen, kjøpte i 1828 en del av Røynehaugen. Da han fikk sønnen Michael det samme året var han oppført som husmann samme sted,[4] så han tok altså skrittet fra husmann til selveier. Det varte ikke så fryktelig lenge, for i 1834 flytta han til Brevikeie, altså plassen under Brevik der Anders ble født som husmannssønn. Han eide nok fortsatt en del av Røynehaugen, men i 1839 solgte han den.
I 1849 ble Anders Olsen konfirmert i Sylling kirke, og da bodde familen på Solbergeie. Han hadde meget god kristendomskunnskap, og var «af godt Nemme» - altså en veloppdragen, ung mann.[5]
I 1884 ble han arsenalforvalter på Oscarsborg. Det er litt uklart hva som egentlig skjedde dette året, for den 11. mars 1884 ble han utnevnt til arsenalforvalter ved Fredriksten festning, fra stillingen som underforvalter ved Det norske hovedarsenal.[6] Han omtales da som stykkjunker, som var den høyeste underoffisersgraden i artilleriet, men også en betegenelse på de yngste offiserene i samme våpengren. Den 9. september 1893 ble han så utnevnt til hovedarsenalforvalter og underforvalter på Akershus,[7] og der ble han til 1908, da han fikk innvilga statlig pensjon. Han ble ved utnevnelsen gitt kapteins grad i artilleriet.[8] I folketellinga 1900 finner vi ham sammen med kona i forvalterboligen på Akershus. De hadde ei datter boende hos seg, Agnes Josephine Wiig (f. 1865).[9] Folketellinga dette året ble tatt opp ved midnatt mellom 2. og 3. desember. Kona døde 15. desember 1900, altså mindre enn to uker senere.
I folketellinga 1910 er han oppført som pensjonert hovedarsenalforvalter. Han bodde i Thomas Heftyes gate 39 på Frogner sammen med dattera.
Anders Olsen Wiig ble gravlagt på Krist kirkegård i Oslo, på den delen som ble bevart da det meste av kirkegården ble bortregulert. Han hviler der sammen med sin kone, og har tittelen «Hovedarsenalforvalter» på gravminnet.
Referanser
- ↑ Anders i Ministerialbok for Lier prestegjeld 1827-1843 fra Digitalarkivet.
- ↑ Se Ole Mogensen i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Fladby 1977: 317.
- ↑ Ole Mogensen i Ministerialbok for Lier prestegjeld 1827-1843 fra Digitalarkivet.
- ↑ Anders Olsen i Ministerialbok for Lier prestegjeld 1843-1854 fra Digitalarkivet.
- ↑ «I Statsraad den 11th ds. ...» i Fædrelandsvennen 1884-03-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Arselalforvaltere» i Akershus Amtstidende 1893-09-13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Strøm 2011: 216.
- ↑ Anders Olsen Wiig i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Anders Olsen Wiig i Historisk befolkningsregister.
- Caroline og A.O. Wiig på begravdeioslo.no.
- Fladby, Rolf: Liers historie. B. 4 : Gårdshistorie. Utg. Lier bygdeboknemnd. [Lier]. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johnsen, Dagny: Oslo avholdslag gjennem 75 år : 1862 - 5. mars - 1937. Oslo. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Strøm, Knut Erik: Til fotografen i uniform : 1691 bilder av eldre norske uniformer. B. 1 : Hæren. Utg. Forsvarsmuseet. Oslo. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.