Kvantumssager
Kvantumssag var et begrep som oppsto i kjølvannet av sagbruksprivilegiene i 1688. Det var fra da av bare bestemte sager som kunne skjære trelast for eksport. Samtidig fastslo en bestemmelse kvantumet for hver enkelt sag.
Alt i 1616 hadde myndighetene forsøkt å stoppe veksten i trelasthandelen, fordi en mente at skogene var i ferd med å bli ødelagt. Samme begrunnelse ble brukt da en nektet bøndene å drive handel med trelast, og da bjelkehandel ble forbudt i mange områder.
Likevel ble stadig mer skog hogd ned, stadig mer tømmer ble fløtet nedover Drammenselva, og stadig flere planker og bord ble skåret på sagene. Slik var det over hele landet, men veksten var nok aller sterkest i Drammensvassdraget. På slutten av 1600-tallet ble det eksportert dobbelt så mye tømmer fra Drammen som fra noen annen by i Norge.
Til slutt bestemte staten seg for å innføre restriksjoner også på selve sagbruksnæringen. I 1663 ble det nedsatt en kommisjon som skulle se på saken, ledet av visestattholderen Just Høegh. Med hjelp fra lokale fogder og lagrettemenn, skaffet han seg oversikt over hva som fantes av sagbruk over hele landet, og hvor mye hver enkelt sag produserte. Arbeidet pågikk i 25 år, og først i 1688 ble resultatet lagt fram. På samme måte som sagdommene i 1616, fastslo sagbruksprivilegiene i 1688 at bare bestemte sager hadde lov til å skjære for eksport. Men samtidig kom det bestemmelse om hvor stort kvantum som kunne skjæres på hver enkelt sag. Slik oppsto begrepet "kvantumssag".
Dette betydde at tallet på sager i de viktigste sagbruksbygdene ble redusert fra 127 til 105. Hvor mye hver enkelt sag fikk produsere, kunne variere mye. Noen skar tusenvis av bord, andre bare noen få hundre.
De kvantumsbestemmelsene som ble vedtatt i 1688, var i prinsippet gyldige i mer enn 100 år. Det betydde ikke at det fastsatte kvantumet alltid ble overholdt. Helt fra starten forekom det nok ulovlig hogst og skjæring, og etter hvert fikk også en del sagbruk dispensasjon til å skjære mer enn det fastsatte kvantumet. Likevel bidro kvantumsbestemmelsene til at de sagbrukene som var størst i 1688 også var de største hundre år seinere. Det var ikke tillatt å anlegge nye sager, og de mindre brukene hadde små muligheter til å vokse seg store. Tvert imot var det flere av dem som ble lagt ned, fordi det ikke lønte seg å drive så små bruk. Slik gikk utviklingen stadig i retning av at de store sageierne - borgerskapet - dominerte, mens de små sageierne - bøndene - forsvant.
Kilder og litteratur
- Ek, Bent: Kvantumssager. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
|
Kvantumssager er basert på en artikkel fra historieboka.no, et nedlagt nettsted som formidla Buskeruds historie. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Overføringa av historieboka.no til Lokalhistoriewiki er et samarbeid mellom wikien og Viken fylkeskommune. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. |