Lars Jenssøn Borg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Prekestolen fra 1704 i Ringsaker kirke er Lars Borgs mest kjente og best bevarte arbeid.
Foto: Carl Normann

Lars Jenssøn Borg (død 1710 i Christiania) var en av sin tids viktigste treskjærere. Han innførte den barokke akantusmoten til Hedmark og Oppland, og er kjent for sine arbeider blant annet i Ringsaker kirke og Fluberg kirke. Hans arbeider ble også en viktig inspirasjonskilde for mange senere treskjærere.

Slekt og familie

Vi vet ikke hvem som var hans foreldre. Han omtales oftest som Jenssøn, men også Jørgenssøn har blitt brukt. Fornavnet veksler mellom Lars og Lauridts, som er varianter av samme navn. Når og hvor han ble født er også ukjent. Lars Borg dukker først opp i kildene i Christiania omkring 1700, og var da en middelalderende mann. Han hadde en sønn født i 1673 (se neste avsnitt), så vi må anta at han var født rundt 1650, men her er det et nokså stort slingringsmonn.

Han var trolig gift, men vi vet ikke mer om dette. Det vi vet sikkert er at han hadde en sønn, Nicolai Larssøn Borg (1673–1774), som var hans elev og som fortsatte som treskjærer etter farens død.

Liv og virke

Trolig har han studert i utlandet, for hans verker minner sterkt om det akantusmesterne i Tyskland og Nederland lagde. Det ser ut til at han skar ut akantusutsmykningen til det første orgelet i Vår Frelsers kirke i Christiania, som nå utgjør den nederste delen av de nyere orgelvingene. Det finnes ikke skriftlig dokumentasjon på at han sto bak, men de er attribuert på kunsthistorisk grunnlag med rimelig stor sikkerhet.

Å etablere seg om treskjærer i Christiania var ikke så lett, for Gert Reinert krevde privilegium som enebilthugger i byen. Dette kan være grunnen til at Lars Borg særlig oppholdt seg i Hedmark og Oppland. Den 11. mars 1702 fikk han den første kontrakta vi kjenner, på prekestol og korskranke til Fluberg kirke. I løpet av de to neste årene lagde han inventar til Hoff kirkeØstre Toten, Biri kirke, Gamle Hunn kirke, Ringebu stavkirke, Sør-Fron kirke og Kvam stavkirke. Altertavla i Kvam ble overført til den nye kirka i 1776, og var den eneste fullstendig bevarte av Borgs altertavler. Den gikk dessverre tapt da kirka brant under kamphandlingene i Kvam våren 1940.

I Ringsaker kirke lagde Lars Borg i 1704 prekestol, døpefont og dåpshus. De to førstnevnte står fremdeles i kirka, mens dåpshuset står på Norsk Folkemuseum. Prekestolen ble i hans samtid omtalt som et av hans fineste arbeider. Noen få år senere ble det skrevet kontrakt med Isak Israelsen på en prekestol til Hoff kirke, og der er det presisert at man ønska samme fasong og modell som prekestolen i Ringsaker kirke. Andre som lot seg inspirere av Borgs prekestol var Jakob Klukstad (Heidal kirke 1753–1754) og Lars Pinnerud (Veldre kirke 1737).

Arbeidene på Ringsaker er de siste fra Borgs hånd som kan dokumenteres skriftlig. Omkring 1708 ble det laget prekestol og altertavle til Bragernes kirke, og disse er kunsthistorisk attribuert til Borg. Prekestolen står nå på Drammens Museum, og har mange likhetstrekk med den i Ringsaker kirke. Altertavla er trolig en som er delvis bevart på Norsk Folkemuseum etter at den ble erstatta i 1840-åra.

Lars Borg døde i 1710, og ble gravlagt på fattigkirkegården på Vaterland den 11. november. I kirkeboka kalles han Lars Jenssøn bilthugger.

Litteratur og kilder