Lauritz Gustav Larsen (1837-1892)
Lauritz Gustav Larsen (født 27. mars 1837 i Kristiania, død 16. mai 1892 i Kristiania), var straffefange og fattig innbygger i Kristiania.
Oppvekst
Lauritz Gustav Larsen ble født på Hammersborg i Kristiania av foreldrene Anders Larsen[1] og Karen Marie Guldbrandsdatter[2]. Faren var dagarbeider, som var å ta de tilfeldige jobbene han kunne få, og familien flyttet rundt i Kristiania der hvor de fikk leie rom. Lauritz var eldste sønn i familien, og vokste opp med en 5 år yngre søster, Laura[3]. Famlien fikk også 2 jentebarn til, men barna døde etter få år.
Overlevelse i Kristiania
Lauritz konfirmerte seg 1852 som 15-åring i Vår Frelsers kirke, og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i 1863 ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt[4] for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i 1869 blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i 1870 på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på tukthuset i Storgata 33.
Familieliv
Da han ble løslatt denne gang bestemte han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han dro først til Stavanger, og fikk både litt arbeid, og traff Anne Marthe Jakobsdatter[5], som han giftet[6] seg med i 11. juli 1875. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar 1878, ble Lauritz Gustav Jr[7] født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar 1902, som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst, med forklaring "antagelig sprunget overbord"[8].
Tilbakefall
I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og 17. april 1880 døde[9] Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til Bergen og Trondheim. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i tukthusene i begge byer i perioden 1881-1885. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i 1887, arrestert[10] og dømt til 8 måneders straffearbeid på Akershus straffeanstalt for tyveri av mat. Signalementet hans lød "1.62, mørkt haar, blaa øine, middels størrelse". Det neste året ble han igjen arrestert[11] for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt[12] på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i Mangelsgården i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned fra han ble løslatt[13] 1. juledadg 1888, til han igjen ble innsatt[14] på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder og klarte seg en liten tid i frihet, før han igjen ble satt inn på Mangelsgården.
Dødsfall
I 1891 ble han løslatt for siste gang, og noen måneder senere, 16. mai 1892, ble han funnet død[15] i sin seng i rommet sitt i Elvegata på Grønland i Kristiania. Dødsårsaken ble registrert som "ubekjendt", som ikke var så uvanlig for utslitte og fattige i Norges byer på slutten av 1800-tallet. Lauritz Gustav levde 55 harde år.
Bilder
- Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1870
- Tukthuset i Storgata 33, hvor Lauritz sonet to 3-års dommer fra 1864 og 1870Foto: Severin Worm-Petersen (1900).
- Elvegata fra Lilletorget. Lauritz bodde i nr 28, som er siste murhus på venstre hånd, da han døde i 1892Foto: Ruth Raabe (1931).
Litteratur og kilder
- Lauritz Gustav Larsen i Historisk befolkningsregister
- Laurtis Gustav Larsen i Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 9, 1863-1865 fra Digitalarkivet
Referanser
- ↑ Anders Larsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Karen Marie Gulbrandsdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Laura Kristensen, f. Larsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Norsk retstidende. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Laurtis Gustav Larsen som brugdom i Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1) fra Digitalarkivet
- ↑ Lauritz Gustav Larsen (jr) i Historisk befolkningsregister
- ↑ St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1 i Digitalarkivet
- ↑ Anne Marthe Jakobsdtr i Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1) fra Digitalarkivet
- ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Laurits Gustav Larsen, dødsfall i Digitalarkivet