Lauritz Nielssøn (f. 1527)

Lauritz Nielssøn (født 1527 i Trondheim - død 7. november 1595, i Stjørdal) var kannik, sogneprest og erkedegn. Han anses som stamfar til Arctander-slekten.

Han ble elev ved Trondheim katedralskole ca 1540. I 1548 reiste han til København for å studere og ble der i 4–5 år. Han fikk losji og undervisning av professor og rektor ved Københavns Universitet Christian Morsing. Han var innsatt av kongen som hadde ansvaret for skolen etter reformasjonen. Lauritz ble ved returen til Norge kannik ved domkapitlet i Trondheim og sogneprest for Kvernes på Averøya (ca. 1553) Da domkapitlet i 1570 ba magister Absalon Beyer i Bergen om å motta erkediakonatet og lektoratet i byen, og han avsto, så falt valget på Lauritz. Samme år ble han tildelt embete som sogneprest i Stjørdal, og forble i dette til han døde. Han var da erkedegn (øverste administrative leder for prestene) ved domkapitlet i Trondheim.

Han var gift med Magdalena (Iversdatter el. Sigurdsdatter) Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn, men ikke alle er kjent.

Han ble gravlagt i Stjørdal kirke i Trøndelag i 1596. Her står det å lese: «Her huile i Herren salig Her Lauridz Nielsøn som var erchedegn i Truntiem sogen prest i Størdal døde den 7 novem: A 96 og hans salig hustru Magdalen Ifversdatter som døde den 19 novem: A 95».

En bror Peder Nielsen var borgermester i byen. En sønn Niels Lauritzen (1561–1616) ble biskop i Viborg. Han ga ut flere bøker under det latinske navnet Nicolaus Laurentius Arctander og var den første kjente som brukte navnet Arctander.

Kilder og litteratur

• S. T. Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 79f.