I. En forgiftning som skyldtes en snyltesopp (kalt bogne, korn-/mat-/mjølauke, mjøldryge) på brødkorn, særlig vinterrug, sjeldnere sommerrug, bygg og hvete. Antonseld var svært utbredt i middelalderen og fikk en egen vernehelgen, St. Antonius. Antonseld ytret seg enten ved kramper eller ved koldbrann; i siste fall kunne den være dødelig. De siste tilfeller av antonseld i Norge forekom i 1800-årene. Latinske betegnelser var ignis sancti Antonii, ignis infernalis, ignis Gehennalis; nå kalt ergotisme.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
