Bartskjær, barber og lege. Bartskjærfaget ble i regelen oppfattet som et håndverk, og i Bergen var det laugsmessig organisert. Bartskjærens medisinske kunnskaper var gjerne små, men fra 1600-årene og framover kom bartskjærvirksomheten i hvert fall i byene etter hvert under en viss kontroll av utdannede leger. Omkring 1800 ble det stort sett slutt på at bartskjæren praktiserte kirurgi; bartskjæren ble barber og frisør. Bartskjærer hadde ofte militær bakgrunn og ble ikke sjelden kalt feltskjær. Arveskifter etter bartskjærer (i byene) tyder på at de fleste av dem var velstående til håndverkere å være. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
