Båtmannsskatt, ekstraskatt påbudt i 1630-årene. Ifølge åpent brev 4. oktober 1635 (NRR VII s. 116f., jamfør reskript 31. januar 1631, NRR VI s. 287) skulle båtmannsskatt betales med en halv daler av fulle og halve gårder, 12 skilling av ødegårder og strandsittere. Jordeiende bønder skulle i tillegg betale 12 skilling per skippund tunge landskyld. I byene skulle båtmansskatten utredes av kjøpmenn og enkelte andre næringsdrivende, men ikke av håndverkere. Båtmannsskatten ble ilagt i stedet for utskrivning til flåten i fredstid. Fordi det særlig var tjenestedrenger og liknende som var utsatt for utskrivning, var det forutsetningen at de skulle hjelpe bønder og borgere med betalingen. Båtmannsskatten ble opphevet igjen i 1644. Nord-Norge var fritatt for båtmannsskatt. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
