Reskript ble i enevoldstiden brukt om kongelige befalinger rettet til en eller flere bestemte personer eller myndigheter, f.eks. et regjeringskollegium. Betegnelser som instruksjon, reglement, anordning og flere kunne benyttes i samme betydning. Reskripter angikk som oftest spesielle saker, men kunne også inneholde allmenne rettsregler og ha lovs karakter. For at reskripter skulle få allmenn gyldighet og lovs kraft, var det regelen, om ikke nødvendig, at reskriptet ble bekjentgjort av mottageren, f.eks. kanselliet eller rentekammeret (jf. forordning). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
