Cisiojanus, kalender på vers som nevnte alle faste kirke- og helgenfester. Den besto opprinnelig av 24 latinske heksametre, der hver fest ble antydet ved at (de to) første stavelser i dagens navn ble gjengitt. A. begynte opprinnelig slik: «Cisio Janus Epi sibi vindicat, Oc, Feli, Mar, An», der første ord henspiller på circumcisio domini (Herrens omskjærelse, dvs. 1. januar) og siste til festum Antonii abbatis confessoris (17. januar). Med årene ble det føyd inn flere og flere helgener, og cisiojanus kunne også tilpasses lokale helgenforhold. På reformasjonstiden utarbeidet Filip Melanchton og andre en mer elegant cisiojanus, som mange steder var i bruk til ut på 1700-tallet, da almanakk (s.d.) ble mer utbredt. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
