Eldhus, hus med ildsted, brukt til en rekke daglige og sesongbetonte gjøremål, blant annet klesvask, slakting, brygging og (flatbrød)baking. I eldhus ble som regel sørpevannet (jf. sørpe) varmet, og sommerstid foregikk matstell og måltider for gårdens folk ofte i eldhuset (andre steder fantes særskilte sommerstuer til dette formålet). Eldhuset var oftest et ettroms hus. I toroms eldhus (med midtgang) ble det ene rommet i regelen brukt til arbeidet med og til oppbevaring av melka (melkebu). Enkelte gårder hadde to separate eldhus; det ene var gjerne plassert ved en bekk og ble brukt spesielt til klesvask og til varming av vann (vasshus). Den eldre ildstedstypen åre var i bruk lenger i eldhus enn i stuer.
Eldhus har hatt mange andre betegnelser: bryggerhus (dansk bryggers, n.), bakarstue, kokhus, matstue/masstu o.l. (som også kunne ha mer begrenset funksjon som lager for melkeprodukter), størhus/støres/struss o.l., sørpehus; i dansk dessuten stegerhus/stegers. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
