Enevoldsarveregjeringsakten. Den 18. okt.1660 ble Danmark-Norge et arverike. Forfatningsendringen ble uttrykt ved at et dansk riksstendermøte hyllet Frederik III som dansk arvekonge. Samtidig lovet kong Frederik at han skulle la utarbeide en ny regjeringsform. 10. jan.1661 lot Frederik III utsende til underskrift av adel, presteskap og borgerskap et såkalt «instrument og pragmatisk sanksjon». Akten skulle tjene som en skriftlig bekreftelse på arvehyllingen året før. Men samtidig bestemte dokumentet at kongen fra nå av skulle ha «alle jura majestatis, absolut Regjering og alle Regalia». For første gang ble prinsippet om kongelig enevelde fastslått i lovs form. Av denne grunn kalles dette dokumentet for enevoldsarveregjeringsakten. Den 15. aug.1661 fant det sted en tilsvarende arvehylling i Kristiania. Ved denne anledning undertegnet de norske stenderrepresentantene en «arverettighetens og absolutt suverenitetsakt», gjerne kalt suverenitetsakten, som var likelydende med enevoldsarveregjeringsakten. Enevoldsarveregjeringsakten ble senere erstattet av Kongeloven (s.d.). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
