Samfiske (fellesfiske, samror), vanlig måte å organisere fisket på i Nord-Norge i eldre tid, brukt for å fordele risikoen. To båter med hvert sitt mannskap og hver sin høvedsmann drev som en økonomisk enhet under ett sesongfiske. De to lagene fisket hver for seg, ofte med ulike redskaper, og solgte fisken hver for seg (da råfisksalg ble vanlig). Oftest drev de fra samme vær, og delte som regel hjeller og rorbu. Ved lottoppgjøret ble hele fangsten slått sammen, og lott (se dette) utregnet under ett. Var det 5 mann på hver båt, ble nettoen delt i 11; hver mann fikk 1 lott, og den 11. ble fordelt på jekta og de to båteierne. Samfiske synes å ha gått av bruk i slutten av 1800-årene. Jamfør også samlag. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
