Finnelensmann (fjellfinnlensmann, lappelensmann) forekommer i Finnmark allerede på 1600-tallet som et slags motstykke til nordmannslensmannen eller bondelensmannen. Muligens var det en finnelensmann i hver finneby. Etter kongebrev 16. juli 1745 skulle finnelensmannen blant annet kreve inn skatt, foreta stevninger og utstede bygselbrev på beiteområder. Ved grenseavtalen med Sverige 7. oktober 1751 ble det bestemt at det skulle beskikkes finnelensmann i hvert distrikt der det var fjellsamer som regelmessig flyttet over grensen. Finnelensmannen skulle tas blant samene, og ha avgjørende myndighet i saker som gjaldt flytting, skifter og gjeld. Senere var det visstnok finnelensmann i hvert sogn der det fantes samer. Ved ansettelse av edsvorne tolker falt behovet for egne finnelensmenn etter hvert bort, og i Finnmark var det ca. 1840 bare en vanlig lensmann i hvert tinglag. I Nordland varte ordningen med finnelensmann til etter 1861. Både i Nordland og Troms ble det holdt egne lappeting for fjellsamene. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
