Fogdearbeidspenger, avgift som ble påbudt ved kongelig resolusjon 12. sept. 1763 (Wessel Berg II s. 354) til avløsning av den plikt bøndene rundt fogdegårdene hadde til å utføre innhøstingsarbeid hos fogden (C.5. no. lov 3–12–30). Fogdearbeidspenger skulle ytes av alle bøndene og betales med 18 sk. per skippund tunge, 14 sk. per laup eller spann, 9 sk. per hud og så videre. Pengene gikk inn i statskassen, mens fogdene fikk kompensasjon ved et lønnstillegg på 200 rdlr. per år. I Hardanger, Sunn- og Nordhordland, Voss og Sogn ble satsene for fogdearbeidspenger satt noe ned ved kongelig resolusjon 20. mai 1766 (Wessel Berg II s. 409). Ved forordning 1. okt. 1802 § 27 ble fogdearbeidspenger slått sammen med den alminnelige leilendingsskatten og ble opphevet sammen med den ved skattelov 1. juli 1816 § 1 nr. 3. Jf. ellers sirkulær 25. april 1801 (Wessel Berg IV s. 308) og prom. 28. mai 1803 (smst. s. 415). Fogdearbeidspenger ble også kalt nye arbeidspenger til forskjell fra den jordebokskatten som ble kalt arbeidspenger (s.d.). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
