Halvlotteskar, i Nord-Norge en voksen fisker som for arbeidsinnsatsen fikk full lott, men som selv ikke hadde midler til bruk og utrustning og som derfor måtte dele lotten (se dette) likt med utrederen. Husbonden (utrederen) holdt full kost, redskap og sjøhyre (se dette), og det var vanlig at halvlotteskaren utenom fiskesesongene arbeidet på gården mot mat og stell. Ofte var halvlotteskarene helt ubemidlede folk, men de kunne også være vanlige drenger, som under fisket fikk 1/2 lott i stedet for drengelønn og dagsror (se dette), ofte sønner og fostersønner, husmenn eller ubemidlede gårdbrukere. Undertiden ble 1/2 lott avlevert mot leie av bruk og 1/2 kost, mens fiskeren bare fikk 1/3 lott for fullt bruk og full kost. Halvlotteskarer er kjent fra 1700-tallet, og varte ved inn i 1900-tallet. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
