Leksikon:Hammer
Hammer (hammermølle) for mekanisk framstilling av stangjern, spiker og annet var i bruk fra 1500-tallet og framover. Hammere ble drevet av et vasshjul (overfalls- eller understrømshjul) med forlenget aksel eller hjulstokk. Selve hammer og hammerskaftet ble lagt omtrent parallelt med denne, og ved hjelp av løftearmer (frosker, oftest fire) på hjulstokken, ble hammeren vekselvis løftet og sluppet når vasshjulet gikk. Når hammeren ble hevet, slo skaftet mot en kraftig, fjærende bjørkestokk (trykkeren eller reitelen) slik at hammerslaget mot ambolten ble forsterket.
Figur a viser bl.a. e) underlaget for hammerstillingen, labroen, f) og o) drumstolpene, som innbyrdes var forbundet av yy) drummen, g) hjertetreet, som sammen med f) holdt trykkeren i stilling, og hh) de to standsøylene som holdt hammerskaftet. Skaftet var laget svingbart ved hjelp av en jernring (hylst) med to tapper som hvilte i jernfôrede lagre i søylene. k) er hjulstokken, og over den ser vi først hammerskaftet og derover trykkeren, som er stilt på skrå oppover. l) er ambolten og n) et oppbygd (fjærende) underlag for ambolten og for dyna som k) hvilte på.
Denne konstruksjonen var vanlig for større hammertyper som arbeidet forholdsvis langsomt og som ble anvendt særlig til produksjon av stangjern (stangjerns-hammer) og til grovsmiing ellers (jamfør også skrøte, verb). Typen kunne bli kalt for-hammer fordi den bruktes til en første behandling av jernet.
Lettere hammertyper, for eksempel knip-hammer (til framstilling av tynnere stangjern) og spiker-hammer slo i langt raskere tempo, og kraftoverføringen var ordnet på en annen måte, idet hammerskaft og hjulstokk var plassert vinkelrett på hverandre. En rad jernkammer (oftest 12–16 stykker) på hjulstokken presset etter tur skaftenden ned og slapp den igjen (stjert-hammer, figur b). H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |