Haspel, m. (tysk, m. eller f.), i bergverksdriften betegnelse på en vinde drevet med håndkraft (motsatt gjøpel, se dette). Haspel ble brukt ved oppheising av malm og vann fra forholdsvis små dybder. Malmen ble heist opp i et jernbeslått spann (kybel, ty. Kübel, m.) ved hjelp av et haspelseil (jamfør seil). Haspel ble betjent av 2 haspelknekter, 1 ved hvert haspelhorn. (Helland: Haandbog i grubedrift II s. 76ff.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
