Hjulslede, føringsredskap med både hjul og meier, tatt i bruk i en del områder mot slutten av 1700-tallet. Hjulsleder ble helst brukt på sommerføre, særlig i forbindelse med skurd og slåttonn (i skifter er hjulsleder ofte kalt høyslede med hjul). Hjulsleden hadde ett hjulpar, som ble plassert enten bakerst, ved midten av eller fremst på sleden. Som regel virket kombinasjonen av hjul og meier slik at når hesten dro, ble meiene løftet fra bakken (og friksjonen minsket), når hesten holdt igjen, for eksempel i utforbakke, falt meiene ned (og virket som bremser). (F. Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper s. 167f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
