Leksikon:Hospital
Hospital (norrønt spitall, m., spitali, m., av latin hospitalis, gjestfri), i middelalderen fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen hospitaler), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved Varna (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende hirdmenn.
Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør stiftsdireksjonen), domkapitlene (se dette) og byrådet/magistraten (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.
Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jamfør tukthus, fattigkommisjon og helsevesen). S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |