Jordmor, også kalt nærkone (se dette). Fødselshjelp ble tradisjonelt gitt av gifte kvinner som var ansett som særlig kyndige. Etter reformasjonen fikk prestene ansvar for å undervise fødselshjelpere (kirkeordinans 14. juni 1539). Fra slutten av 1600-tallet delte prestene ansvaret med legene, som utover på 1700-tallet overtok ansvaret for undervisningen (forordning 4. desember 1672, Kirkeritualet 25. september 1685, forordning 30. november 1714). Et offentlig jordmorvesen i Norge ble først organisert i andre halvdel av 1700-tallet da leger og uteksaminerte jordmødre ga organisert undervisning (fra 1748 i Bergen, 1750-årene i Halden, 1780-årene i Molde, Skien og Stavanger). Fra 1764 kunne norske jordmødre utdannes ved Fødselsstiftelsen i København (reskript 24. september 1764). I 1780 ble det opprettet fødestue i Christiania med fast ansatt jordmor som vederlagsfritt skulle betjene fattige kvinner (reskript 27. september 1780). I 1810 ble Norge delt inn i jordmordistrikter, og det skulle ansettes offentlig uteksaminerte jordmødre. (regl. 21. november 1810). Jordmødre ble undervist og godkjent på jordmorskolen ved Fødselsstiftelsen i Christiania 1818–1837 (også kalt «Den interimistiske Accouchement-Indretning»), jordmorskolen 1837–1969 og jordmorskolen ved Fødselsstiftelsen i Bergen fra 1861. M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
