Leksikon:Krone

Krone.

I. Gull- og sølvmynter av forskjellig ­nasjonalitet og betegnet som krone sirkulerte i Danmark-Norge særlig i 1500- og 1600-årene. Navnet skyldtes en kongekrone i preget.

II. Dansk-norsk sølvmynt innført etter utenlandske forbilder ved forordning 5. april 1618 (jf. forordning 8. april 1619), som satte 1 krone = 1 1/2 rdlr. in specie = 126 sk. dansk, og omfattet utmyntingsregler for (1618) 1, 1/2, 1/4, 1/8 og 1/16 k, fra 1619 for 1, 1/2, 1/4, 1/12, 1/24, 1/48 og 1/96 krone ( = 1 kronskilling, s.d.). Forordning 4. mai 1625 reduserte kronen til 1 l/3 rdlr. in specie, på det tidspunkt = 128 sk. dansk.

Det var særlig halv-kroner som ble utmyntet og som derfor dominerte omsetningen; trolig av den grunn gikk betegnelsen krone snart over på halv-kronemynten. Også navnet slettdaler (jf. daler III) festnet seg til denne mynten fordi skillingtallet var likt for begge (64). Kronemynt ble siste gang slått i Danmark i 1771 etter et lengre opphold i utmyntingen. Forordning 1618 og 1619 inneholdt også utmyntingsregler for gullmynt: dobbelte, enkelte og halve kroner. 1 gull-krone = 1 1/2 dlr. in specie. Den nye kronemynten fra 1870-årene har bare navnet felles med den eldre krone. (Wilcke: Christian IV.s Mønt­politik s. 13ff.)

III. Tverrbjelke i laftehus (s.d.). Også betegnelse på hylle over et bord. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.