Leksikon:Lagalder
Lagalder, det er den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i C.4. no. lov 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.
Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: kuratel. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: C.5. no. lov 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)
I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd lagalder, myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.
Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, for eksempel gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.
Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. overformynderi. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)
Den kriminelle lagalder var fram til 1687 15 år. I C.5. no. lov (6–6–18) ble den senket til 10 år. Denne bestemmelsen gjaldt fram til 1896. S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |