Normalbord eller beregnede bord var i trelastnæringen betegnelse på en fast borddimensjon;
etter sagbruksreglementet av 1740 skulle n. være 10‐12 fot langt, 7‐9 tommer bredt og
1 1/4 tomme tykt om det var furu; normalbord av gran skulle være 1 1/2 tomme tykt. En 2 1/2 toms furuplanke og en 3 toms granplanke utgjorde derfor begge 2 normalbord. Slik omregning kaltes bordtallsregning.
Begrepet normalbord ble brukt til å angi kvantum for de privilegerte sagene, og også i skuroppgavene fra sageierne ble det regnet med normalbord. Av og til er det tale om beregnede enheter også for andre skurlasttyper. En beregnet planke (gran) var i Kristiania 12’ x 9’’ x 3’’, og en beregnet bjelke 18’ lang og med 11’’ topp. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
