Oldermann, laugsformann. Oldermannen ble opprinnelig valgt av laugsmestrene, men fra 1600-tallet og utover ble han gjerne utpekt av magistraten, eventuelt blant flere kandidater foreslått av mestrene. Vervet som oldermann gikk på omgang; to–tre års tjenestetid var vanlig. Oldermannen oppbevarte laugsladen (se dette) og hadde den ene av nøklene til den. Han var regnskapsfører for lauget, utstedte svennebrev, protokollerte lærekontrakter, avgjorde mindre tvister laugsmestrene imellom, og annet. Også lederne for hanseatenes kontor i Bergen ble kalt oldermann. (jamfør Kontoret). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
