Leksikon:Kommercekollegiet
Kommercekollegiet. Et rådgivende kollegium under navn av General-Landets-Øconomi- og Commercecollegiet ble opprettet i 1668. Det skulle gi råd i næringssaker og dessuten ta seg av skipsmålingsforretninger. Dette kommercekollegiet opphørte allerede i 1691.
I 1704 ble det opprettet et nytt kommercekollegie. Det skulle blant annet behandle søknader om bevilling til dem som ønsket å innrette manufakturer, gi råd i næringssaker og være appellinstans i handelssaker. Kommercekollegiet skulle bestå av en geheimeråd som president, generalprokurøren (s.d.) og seks kommerceråder. Kommercekollegiet var delvis underordnet kanselliet (s.d.), ettersom kollegiets betenkninger skulle forelegges kongen via kanselliet. I 1708 ble kommercekollegiet slått sammen med politiet i København til et Politi- og Commercekollegium. Fra 1724 ble kommercekollegiet slått sammen med magistraten i København. Kommercekollegiet av 1704 ble opphevet i 1731.
Fra 1735 til 1768 eksisterte det et Generallandets-Øconomi- og Commercekollegium som skulle ta seg av handel og næringsliv. Det var delt i to kamre, hvert med sin direktør og sekretær. Flere av kommercekollegiets saker ble ekspedert gjennom rentekammeret (s.d.). Fra 1767 til 1817 finnes det sammenhengende rekker av norske branntaksasjonsprotokoller, både for by og land, i kommercekollegiets arkiv. I 1768 ble kommercekollegiet forent med Generaltollkammeret. Kommercekollegiet ble avskaffet i 1771, men gjenopprettet i 1773 under navn av Generallandøconomi- og Commercekollegiet. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |