Røsting (rosting), en prosess i framstillingen av jern, kobber, sølv osv. Røsting foregikk i særskilte røstehoper eller røsteovner som gjerne var åpne, frittstående ildsteder, ofte ikke skikkelig oppmurt. I bunnen av ovnen la man røsteved og deretter malm og trekull lagvis. Malmen ble utsatt for jevn, tildekket varme og smeltet ikke, men svovel og andre uarter ble drevet ut (som gass), samtidig som malmen ble mer porøs og lettere å pukke. Røsting ble utført av røstvendere. (G. Thuesen i Volund 1954 s. 82.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
