Redegift (norrøntreiðugipt, f.), årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende. Redegift ble på Marker betalt med mel (mel-rede), smør (smør-rede) og korn. Dette samsvarer i prinsippet med den eldre kristenretten for Borgartingslag (NglL I s. 346), der det heter at bøndene skal gi presten et visst kvantum mel, smør og korn, det siste kalt Olavs-sæd (s.d.). På Marker ble redegift betalt etter samme prinsipp ennå i 1600-årene. Redegift er også kalt prestereide. (A. Steinnes: Gl. skatteskipnad I s. 66 f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
