Rektor, eller skolemester. Da domkapitlene etter reformasjonen fikk ansvaret for presteutdannelsen ble det tilsatt egne rektor for katedralskolene. (Etter at det på 1600-tallet ble innført krav om universitetsutdannelse for å oppnå prestekall, ble dise skolene omdannet til latinskoler som dimitterte kandidater til examen artium ved universitetet.) Rektorstillingene var til inn på 1600-tallet forholdsvis dårlig avlønnet, og ble gjerne betraktet som et springbrett for videre avansement. Først noe senere ble rektoratene normalt livstidsstillinger. Fra begynnelsen av 1600-årene (Trondheim i 1621, Kristiania1623 og Bergen i 1633) fikk rektor faste medhjelpere, såkalte kon-rektorer, som rangerte mellom rektorer og hørere (s.d.). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
