Leksikon:Sagskatt
Sagskatt.
I. Skattebrev 25. juli 1560 (NRR I s. 299 f.) innførte en årlig sagskatt på 3 dlr. for årgangssager, halvparten for flomsager. I tiden fram til 1644 ble sagskatt innkrevd temmelig ofte, med noe varierende satser. Ved skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) ble sagskatten satt sterkt opp, til 50, 25 og 10 dlr. for henholdsvis årgangs-, flom- og bekkesager; adelens sager var fritatt, men skulle «godvillig» gi omtrent 1/3 av dette. Fra 1650 (skattebrev 2. jan. 1649, NRR IX s. 275) ble sagskatten betalt etter årlig, individuell takst på sagene, utført av lagrettemenn.
II. Fra omkring 1670 (jf. skattebrev 30. des. 1679) ble sagskatt omlagt til en avgift på produksjonen ved visse sager. Det gjaldt hovedsakelig de sager som enten a) fikk tømmeret fra skoger som tilhørte krone, kirke eller beneficier, eller b) var bygd på grunn som tilhørte disse. Denne sagskatten ble betalt med 24 sk. pr. storhundre bord og ble innkrevd med uendret sats til den ble opphevet ved skattelov 1. juli 1816 § 1. I kildene ofte kalt bordskatt, deleskatt, sagbordskatt.
III. Skattelov 1. juli 1816 § 7 påbød en sagskatt på 4 sk. pr. tylft tømmer av alle sager som ikke var særskilt matrikulert. Ved skattelov 17. okt. 1839 ble denne avgiften lagt på sager med bevilling til eller privilegium på skur av kjøpt tømmer.
IV. I en del skattebrev fra 1650-årene er sagskatt betegnelse på sagmesterskatt (s.d.). H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |