Skomakerne var både i middelalderen og i nyere tid en av de tallrikeste håndverkergruppene. På bygdene, der det var vanlig at bøndene selv barket sitt lær (jamfør garving), omfattet skomakernes arbeid som regel bare tilskjæring og sying av fottøy, mens det i byene opprinnelig omfattet hele arbeidsprosessen fra og med garving av huden til og med omsetting av de ferdige produktene. Garvingen ble imidlertid etter hvert overtatt av spesialister (se garver). Cirka 1600 inntrådte det også en indre spesialisering i faget i byene, idet skolappere eller skoflikkere i praksis ble skilt ut som en egen gruppe. Økonomisk og i alminnelig anseelse sto nok denne gruppen under de egentlige skomakerne. I en rekke byer var skomakerne organisert i laug (jamfør laugsvesen). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
