Skonnert, skipstype, i regelen med to-tre master som var todelte med undermast og stang (til forskjell fra fullrigger, se dette). Skonnerter var i bruk fra 1600-tallet, men hadde sin største utbredelse i 1800-årene. I løpet av dette tidsrommet gjennomgikk skroget betydelige endringer; blant annet ble det på slutten av 1800-tallet bygd fartøyer av skonnerttype med opptil sju master. Skonnerter kunne være rigget på forskjellig vis (jamfør seil): En slett-topper (også kalt slett-skonnert eller sneiseil-skonnert) førte gaffelseil på begge (alle) master, samt forseil (stagfokk, klyver, jager); en toppseil-skonnert førte i stedet for gaffeltoppseil to-tre råseil på fokkemasten; et skonnertskip (barkentin) hadde fullrigget fokkemast (se illustrasjon); om skonnertbrigg, se brigantin. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
