Ting-, kost- og nattholdspenger, en fast avgift som var pålagt bøndene for å finansiere tingene og underholde de øvrighetspersoner som besøkte tingene. Avgiften, som ble utlignet på de enkelte gårdbrukere, varierte i størrelse fra landsdel til landsdel. Som de fleste avgifter var også denne svært upopulær hos bøndene. I 1641 gikk kongen etter klage fra bøndene til midlertidig avskaffelse av avgiften. (NRR VIII s. 130.) Avgiften ble snart etter gjeninnført, og ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–31). Der ble det tatt inn bestemmelser som siktet mot å hindre fogden i å misbruke retten til å innkreve ting-, kost- og nattholdspenger. Det var en forutsetning at ting-, kost- og nattholdspenger skulle fordeles mellom de som faktisk sto for tingholdet. Etter hvert ble derfor tingholdspengene mange steder en fast og årviss del av lensmannens lønn. Dette forholdet ble godkjent i sportelreglementet av 11. juni 1788. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
