Mariåsen (Kongsvinger gnr. 17/10)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mariåsen
Mariåsen gnr. 17.10 Kongsvinger 2021.jpg
Mariåsen 2021.
Foto: Per Tore Broen
Alt. navn: Åsen, Hake Plads
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 17
Bnr: 10
Type: Småbruk tidl. husmannsplass
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Mariåsen (Hake Plads) på østsiden av Sigernessjøen. Alternativt kart, se Åsberget under Lier. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Småbruket Mariåsen var opprinnelig en husmannsplass under Strengelsrud i tidligere Vinger kommune.

På kart fra 1781 og 1800 er Hake Plads brukt som navn på plassen, og det er mulig at navnet kan spores tilbake til Hakestuen på Øiset nedre som fikk navnet sitt etter sersjant Anders Eriksen Hacke, og blir nevnt i kirkebøkene fra omkring 1730.

Hake Plads ble senere kalt Aasen før det ble Mariåsen. Lånenavnet Mari kan enten være fra Anne Maria Johansdatter Frølich eller fra Berthe Maria Ottersdatter Leegaard, mest trolig fra den første av dem.

Ved folketellingen i 1801 er Anders Andersen født omkring 1738 på Hake Plads som husmann med jord. Han hadde i 1763 giftet seg med enke Ågot Olsdatter født i 1725 på Havsjømoen i Eidskog. Sammen med dem bor sønnen Hans født i 1863 som i 1784 hadde giftet seg med enke Anne Pedersdotter (omkring 1752 – 1808) fra Sverige, og deres to barn Elisabeth født i 1784 og Anders i 1793. Anders og Ågot har også datteren Olia som er på Kletta i 1801.

Ågot døde i 1803, og Anders giftet seg året etter med Anne Maria Johansdatter Frølich (1760 – 1824) fra Leiren, Kongsvinger festning. Det er da de ble viet i Vinger kirke, at navnet Mariåsen nevnes for første gang i kirkebøkene. Anders Andersen døde på Mariåsen i 1806.

Nye brukere på Mariåsen ble Jonas Bergqvist (1742 – 1810) fra Grue og Berthe Maria Leegaard født 1770 fra Odals Værk i Sør-Odal. De fikk datteren Maria Caroline (1804 – 1806) mens de var på Nyhus og en ny Maria Caroline som ble født på Hakestua, Øiset i 1809 og døde på Mariåsen i 1811.

Enken Berthe Maria Bergqvist kjøpte Mariåsen i 1812 og solgte eiendommen samme dag. Hun stilte som vilkår at hun selv skulle bestemme når skjøtet skulle være gyldig for overtager.

Kjøper var Anders Gulbrandsen født i 1784 på Mårud i Sør-Odal. Det dro ut før han fikk overta Mariåsen, og i 1821 brakte han saken inn for forlikskommisjonen. Berte Maria Ottersdatter Bergqvist bodde da på Hakestua under Øiset nedre. Det ble forlik mellom partene, og Anders Gulbrandsen overtok eiendommen året etter.

Anders Gulbrandsen hadde i 1819 giftet seg med Kari Svendsdatter født i 1793 på Bogerplassen og rakk å få barna Mari i 1821 på Finnholt i Sør-Odal og Gulbrand i 1823 på Mariåsen før Anders døde her i 1825.

Kari ble gift på ny Erik Amundsen (1797 – 1886) fra Rustad søndre, og sammen fikk de fem barn i årene 1826 til 1835.

Flere av barna ble boende på Mariåsen til de ble godt voksne, og ved folketellingen i 1865 bor fortsatt disse fire her: Hans 41 år, Anne 37 år, Erik 34 år og Olia 31 år samt to fosterbarn. Guttene Hans og Erik livnærer seg som henholdsvis skomaker og snekker. Datteren Karen født i 1828 hadde giftet seg i 1859 og flyttet ut.

Mariåsen var en forholdsvis stor plass og i 1865 hadde ”Gaardbruger og Selvejer” Erik Amundsen 3 kyr, 6 sauer, 1 svin, sådd 1 skjeppe rug, ½ tønne bygg, 2 tønner havre og satt 5 tønner poteter.

I 1875 har eldste sønnen Hans Eriksen (1826 – 1913) og kona Anne Nilsdatter (1843 – 1928) overtatt på Mariåsen mens foreldrene til Hans fortsatt bor her. Husdyrhold og avlinger var stort sett de samme som ved forrige telling.

Anne og Hans hadde ingen felles barn, men det bor to ungjenter sammen med dem på Mariåsen i år 1900. Det er Jenny Hanssen født i 1882 fra Eda i Sverige som er her som tjenestejente, og fosterdatteren Jenny Hermana Haraldsdatter (1889 – 1981) fra Kampen i Kristiania. Hun kom hit som 3-åring.

Anne og Hans adopterte Jenny Hermana, og da hun i 1906 giftet seg, fikk hun Mariåsen i gave av sine adoptivforeldre. Ektemann var Reinhardt Olsen (1886 –1963) fra Jørgenset.

Ved folketellingen i 1910 er det likevel Hans som er gårdbruker på Mariåsen mens svigersønnen Reinhardt er jord-, skog- og jernbanearbeider. Jenny og Reinhardt har nå tre barn: Hans født i 1905, Ragnhild Ovidia i 1907 og Anna Johanna i 1909. De fikk flere barn, og ved folketellingen i 1920 har de også barna Hedvig Eugenie født i 1911, Ingrid Konstanse i 1913, Ole i 1915, Arne 1917 og John i 1920. Reinhart er nå sysselstatt som gårdbruker og anleggsarbeider, Jenny er husmor og sammen med dem bor føderådskone Anne Eriksen født i 1854 og Jennys far, enkemann Jens Olsen født i 1840, Kristiania. I 1922 ble det igjen familieforøkelse da de fikk datteren Rakel Helene og deretter Aase Ingeborg i 1925, Elna Alvilde i 1927 og Gerd Aslaug i 1929.

Reinhardt og Jennys ekteskap ble oppløst, og sønnen Ole Reinhardtsen ble den som tok over på Mariåsen. Han giftet seg i 1941 med Anna Olava Pettersen født i 1912 fra Halden og fikk barna Aslaug Irene i 1944 og Rolf Erling (1945 – 1946). Ole døde i 1966 og Anna Olava i 1984.

I 1950 er det Oles bror John Mariåsen som er eier:

10 Mariåsen 1 mark 96 øre   Jon Mariåsen

John hadde i 1948 giftet seg med Martha Gulborg Strand Nikarainen (1924 – 1949) fra Øyeren på Brandval Finnskog og fikk datteren Berit i 1949. Martha Guldborg omkom ei uke før jul i 1949. John og Martha Guldborg var i Kongsvinger og hadde hest og slede. Hesten sprang ut i Glommengata, og Martha Guldborg ble kastet ut av sleden mot en parkert lastebil. John Mariåsen døde i 1998.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.12836° N 12.03757° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mariåsen_(Kongsvinger_gnr._17/10)&oldid=1859736»