Nils Hansen Hammer

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Niels Hansen Hammer»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Nils Hansen Hammer (født omkr. 1595, død 1655) var lagmann i Christiania fra 1631 til 1654.

Embetskarriere

Nils Hansen ble utnevnt til lagmann 3. februar 1631 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt.[1]

Nils Hansen ble utnevnt til skriver på «Sølv-Bjerget» 6. august 1624.[2] Han er nevnt som «forrige bergskriver» 1629 og var bergskriver på Kongsberg. I 1646 ble han antatt av sølvverkets partisipanter som deres fullmektig. Dette ble stadfestet 10. oktober 1646.[3]

Lagmann

I 1634 ble Hansen befalt å behandle en sak om tollpenger på nytt da borgerne i Christiania mente han hadde tilpliktet dem til en utgift de var fritatt for.[4]

Kommissær

Ved kongebrev av 6. november 1634 ble Hansen og borgermester Nils Toller befalt å behandle en rekke tvister mellom partisipantene i Jernkompaniet.[5]

I 1635 ble Hansen og Ove Gedde oppnevnt til å behandle en arvetvist mellom Blasius Christohersens far Christopher Røter og Tobias Kupfer i Eiker.[6]

I 1641 ble Hansen, lagmann Tomas Jensen i Skien og lagmann Peder Alfsen i Trondheim oppnevnt til å dømme i tre tvister mellom borgere i Bergen.[7]

I 1641 ble Hansen og Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å dømme i en sak mellom Rakkestads bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru Maren Skram.[8]

Nils Hansen, borgermester Niels Lauritsen i Kristiania og lagmann Klemens Sørensen Wedel i Tønsberg fikk i 1641 befaling om å behandle en tvist mellom Anders Friis og hans forrige tjener Jens Nilsen.[9]

Nils Hansen ble i 1643 medlem av en kommisjon som skulle dømme i en sak mellom lagmann Augustinus Olsen på Agder og Christopher Gjøe. Gjøe anklaget Olsen for å ha avsagt «uendelige Domme».[10]

I 1646 ble Hansen og lagmann Hans Nilsen i Fredrikstad oppnevnt til å behandle en sak mellom bøndene i Numedal og Sandsvær og fogden Johan Herfort.[11]

Nils Hansen og lagmennene Otte Mogensen på Opplandene og Hans Nilsen Ferslew i Fredrikstad ble i 1648 befalt å behandle klagene mellom bøndene og fogdene i Akershus len.[12]

Nils Hansen og Vincentz Bild ble i 1648 befalt å behandle en sak som gjaldt klager fra bønder i Laurdal og Hof sogn over arbeidet de måtte yte til Sandsværs kobberverk.[13]

Nils Hansen og Vincentz Bild fikk ved kongebrev 16. august 1650 befaling om å behandle en sak mellom allmuen og fogdene i Tune, Aabygge og Vembe, forrige fogd Laurits Knutsen og nåværende Jens Jacobsen Bang (senere lagmann på Opplandene).[14]

I 1651 ble Hansen og Christopher Hünecke beordret å reise til København for å gjøre rede for sølv- og andre bergverkers beskaffenhet i Norge.[15]

Hansen og Fredrik Urne fikk ved kongebrev 19. oktober 1651 ordre om å reise til Østerdalens kobberverk og undersøke forholdene fordi regnskapene ikke kom til København i rett tid. De skulle ta med seg bergkyndige menn fra Kongsberg og Gudbrandsdalen.[16]

I 1653 fikk Hansen og lagmann Jacob Rasch i Stavanger befaling om å dømme i en sak mellom Erik Ottesens Ornings arvinger og Jens Ibsen i Bergen.[17] Kommisjonsoppdraget ble overtatt av lagmann Ebbesen i Stavanger og Hans Hansen i Bergen fordi Rasch døde og Hansen var svakelig.

Lensoverlevering

Nils Hansen fikk i 1651 befaling om å føre tilbørlig tilsyn med alt det krongods Hannibal Sehested leverte fra seg.[18]

Økonomi

I 1626 var Hansen bergskriver på Kongsberg. Han fikk bruksrett til gården Loftstuen i Hedenstad sogn i Sandsvær og til å drive kjøpmannskap på Kongsberg og i de nærmest omkringliggende havnene «foruden nogen skat og Tynge».[19]

I bestallingen i 1631 fikk Niels Hansen de rettigheter forgjengeren hadde hatt.

Ved kongebrev 28. juli 1631 overtok Niels Hansen to prebender, St. Catharina Alters Rente og Alms, som forrige lagmann hadde hatt før ham.[20]

Ved kongebrev av 4. juli 1635 fikk Hansen bevilling på et prebende når lesemester i Odense Jakob Jakobsen døde; det gjaldt Trinitatis prebende, og retten til Gran og Jevnakers tiende på Hadeland.[21] Samme dag fikk Hansen bevilling til å bygge en mølle på den sagfoss ved Akerselva som lå til lagstolen begrenset til hans og konens livstid.[22]

I 1635 ble Hansen befalt å avgi vurdering om gårdene Grepsrød og Glende som lå til lagstolen «kunde mistes», altså fratas lagstolen.[23]

I 1638 fikk Hansen kongebrev på at siden han hadde noe av Christopher Galles gods i pant, skulle han gjøre regnskap for dette.[24]

I 1648 fikk Nils Hansen rett til å kjøpe inn vin og øl uten aksise (avgift).[25]

Nils Hansen fikk den 4. januar 1649 kongeskjøte på kronens gård Voksen i Asker og underliggende ødegård Stubberud med bekkesag og alle herligheter.[26]

Den 18. desember 1649 fikk han kongeskjøte på en rekke gårdparter som tidligere hadde tilhørt den avdøde Christopher Galle.[27]

I 1650 kjøpte Nils Hansen Nordre Bjølsen av Hannibal Sehested.[28]

Ved kongebrev av 17. september 1651 fikk Nils Hansen Hammer beholde den gård hans far hadde bebygd (navn nevnes ikke), dette etter søknad fra moren Margrethe N.[29]

I 1651 fikk Hansen stadfestet sin rett til kronens part av tienden på Hadeland.[30] I 1651 fikk Hansen bevilling på at bøndene skulle levere tienden på Kongsberg.[31]

Familie

Niels Hansen, var født ca. 1595 og døde i Christiania 1655[32], muligens sønn av en Hans Hansen (Hammer). En datter til lagmann Otte Mogensen på Opplandene var gift med en Hans Hammer. Niels Hansens mor het Margrethe, se nedenfor.

Niels Hansen var gift første gang med Anne Tordsdatter. Hennes navn står oppført i oversikt over stolestedenes første innehavere i Hellig Trefoldighetskirken i Christiania, innviet 10. mars 1639. "Paa Quindesiden, den Nordre Deell, dett Store Gulff No 4" lagmannens hustru oppført som "Anne Tordsdater H: Laugmands". Hun var oppført med fem steder.[33]

Niels ble gift andre gang 1645 med Annichen Mechlenburg. Annichen var født ca. 1602 og døde ca. 1658. Hun var datter av Carsten Mechlenburg og Margrethe Schnell, og var søster til Wilhelm Mechlenburg og Nils Mechlenburg. Margrethe Schnell hadde først vært gift med borgermester Niels Nielsen Toller, fullmektig for lagmann Wittiken Huus og viselagmann i Tønsberg. Annichen Mechlenburg var først gift med trelasthandler og byfogd Mads Haraldsen, f. ca. 1590, d. 1642. Fra dette ekteskapet nevnes kun sønnen Carsten Madsen Mechlenburg, f. ca. 1630.

I et testamente etter Christopher Jenssøn datert 25. mai 1669 står det blant annet at han i åtte år fra 1635 var skolemester for den nå avdøde lagmann Niels Hanssøns barn i Christiania.[34]

I 1657, lenge etter Niels Hansens død, ble det behandlet en tvist om Hansen bo, først på Oslo rådstue i 1657 og deretter for herredagen i 1661. Fordringshaveren vant ikke frem. En lagmannsdom avsagt av Niels Hansens svigersønn Wittikind Huus ble stadfestet!

Noe eksakt fødselsår er ikke funnet for Niels Hansens barn. Men rekkefølgen de nevnes i i ulike kilder er visstnok konstant: Arnt, Hans, Søfren, Peder, Frantz, Sophie, Kirsten, Jens.[35]

  • Arnt. Død før 1674
  • Karen. Noe eksakt fødselsår er hittil ikke funnet. Lagmann Niels Hanssen holdt forlovelsesgilde for sin datter og rådmann Peder Jørgensen i sitt hjem i Dronningensgate i Christiania den 4. januar 1637. Hun må kunne anslås å vært født ca 1617, forutsatt at hun var 20 år da hun forlovet seg med Peder. Dette cirka fødselsår er konsistent med testamentet nevnt ovenfor.

Datterens navn er ikke nevnt i trykte kilder for forlovelsesselskapet, men i kirkebok for Kristiania domkirke står hustruens navn oppført blant stolestedenes første innehavere (rådmann Peder Jørgensens hustru Karen.) Hun var oppført med to plasser. Peder synes ikke å ha giftet seg flere ganger før 1649 da hans hustru døde i 1649. Kirkeboken for Christiania starter først i 1648 og det er ikke mulig å føre bevis basert på kirkeboken. Kirkeboken nevner ikke navn på hustruen men det er med stor sikkerhet Karen. Peder Jørgensen døde 1669.

  • Hans Nielsen. Døde 1657 som fogd i Hallingdalens og Ringerikes fogderi. Ugift
  • Søren Nilsen, sokneprest i Rakkestad.[36] Søren er anslått født 1623. Søren ble i Christiania 19. oktober 1651 gift til Hillebor Madsdatter. Hun var enke etter den forrige presten i Rakkestad, Erik Madsen. Man antar at kirkebokens aldersangivelse ved ved Sørens død antas å være feil og at det skal være 54 år. Det passer også bedre i forhold til Niels Hanssens antatte fødselsår og med opplysningen om at "Severinus Nicolai Christian(iensis)" ble dimittert fra Christiania katedralskole for Kjøbenhavns Universitet og ble student 1645. I sitt ekteskap med Hillebor hadde Søren datteren Anne Margrethe og sønnene Hans, Niels og Jens. Hans Jørgensen Ovenberg ble gift med Hr. Søfrens datter i 1670 hadde med henne flere barn, blant andre Wittikind Offenberg, født i 1672. Wittekind Offenberg ble 3.2.1712 ansatt ved Grevskapenes Nordre kompani som premiærløytant. Kompanisjefen het Claude Wilhelm de Seve. Året etter ble kan avregnet fra samme kompani med navn premiærløytnant Ovenberg. Han var bosatt på gården Sando i Sande og var gift med Åse Nielsdatter Worm. Hans far Hans Jørgensen Ovenberg var tidligere feltprest og døde 1676. Han var sønn av presten i Råde Jørgen Hansen (1601 - 1675).
  • Peder Nilsen. Utnevnt til fogd i Follo 1660. Ga fra seg embetet i 1664. Gift i Kristiania 22. januar 1665 med Maren Stockfleth.

20.5.1665 ble han ved bestallingsbrev utnevnt til rådmann i Christiania. Brevet ble inndratt allerede 11.8.1665 fordi antall rådmannstillinger skulle settes ned til seks. Peder ble utnevnt til viserådmann 9.9.1670. Maren Stockfleth døde i Christiania i 1676 mens Peder døde samme sted i 1683. I overhoffrettsdom 1699:49 angående arv etter faren nevnes det at da rådmann Peder Nielsen døde (1683) etterlot han seg et umyndig barn ved navn Niels Pedersen. Niels Pedersen Kongsberg krevde nå arven etter faren.

  • Datteren Sophie var visstnok ugift.
  • Jens Nielsen var lagmannens yngste sønn. Det virker sannsynlig at det er han som under navnet Ianus Nicolai ble immatrikulert ved Universitetet i København i 1649, e schola Christianiernsi. Fødselsår anslås 1627, ettersom hans bror Søren da måtte vært ca 4 år eldre enn Jens. Jens ble utnevnt til sogneprest i Lier 15. mai 1658 (side 161 i nr XII av Norske Rigsregistranter 1657 – 1660 . Han etterfulgte Paul Hansen Paus, som døde 26. februar 1658. Jens ble innsatt i embetet 9. juni 1658. Det nevnes i den forbindelse at han er forrige lagmanns sønn. Han virket i stillingen til 1677. Jens ble gift med den rike borgermester Niels Nielsen Tollers datter Dorthea. Niels Nielsen Toller (ca 1591–1642) var halvbror til Annichen Mechlenburg. Hr. Jens var bosatt på Bragernes. I ekteskap sitt med Dorthea Toller etterlot han seg en sønn og tre døtre, nemlig Willum, Karen, Anne og Annichen Sophie. I alle fall ett barn ble døpt på Bragernes: «Her Jens, vor sogneprests barn, døpt 02.03.1660». Deres datter Annichen Sophie Jensdatter ble 15.9.1686 gift med kapteinløytnant Bastian Hansen Stabekk. Jens Nielsen, sogneprest til Bragernes står oppført i skifte etter rådmann Jens Nielsen Lærschou i 1709 (Skifteregister for Drammen byfogd 1679 - 1819). Han oppføres som død og omtales som avdødes svigerfar. Hans datter Karen Toller var gift med avdøde og døde selv i 1699. Peder Nielsen Kongsberg omtales som Karens farbror og oppgis å være død. Peders sønn Niels Pedersen Kongsberg var i live. Niels Kongsberg hadde vært arveberettiget dersom Karens bror Willum hadde vært død.

Bosted

«Kirkedepartementet» var opprinnelig en herskapelig boligbygning. Etter Niels Hanssøns død ble gården overtatt av svigersønnen, lagmann Wittekin Huus. Gården ble bygget i 1631 av lagmann Niels Hanssøn. Den ble revet i 1917 i forbindelse med oppføring av nytt posthus.

Mads Haraldsen bygget den staselige bygården med nåværende adresse Kongens gate 1. Her bodde senere lagmann på Opplandene Jørgen Phillipsen og hans stesønn lagmann Hannibal de Stockfleth og Stockfleths enke, Maria Stockfleth.

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 288f.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 418f.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 452.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 688.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 711.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 88.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 71f.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 79.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 32f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 278f.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 420.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 164.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 103.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 94f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 188, 220, jfr. s. 223.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 314f.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 574.
  18. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 1652, s. 230, jfr. s. 232, 240.
  19. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 535f.
  20. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 339.
  21. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 72. Dette prebendet var i 1630 bortlovd til riksskriver Peder Nilsen når Jakob Jakobsen døde, se Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 257.
  22. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 72.
  23. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 84.
  24. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 461.
  25. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 162.
  26. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 287.
  27. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 504f.
  28. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:219.
  29. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 273.
  30. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 237f.
  31. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 338.
  32. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 327.
  33. ↑ Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632-1677: 113.
  34. ↑ Personalhistorisk tidsskrift 1887: 162.
  35. ↑ Karen er ikke nevnt i redegjørelser, men må også være datter av Niels og Anne.
  36. ↑ Han og de to neste sønnene til Nils Hansen er nevnt i sak på Herredagen i 1661. Norske Herredags-Dombøger, 4. rekke, bd. II, s. 266.

Litteratur og kilder=

  • Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632-1677. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Personalhistorisk tidsskrift. 1887.


Fiat-justitia medium.jpg Nils Hansen Hammer er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Hansen_Hammer&oldid=1683931»