Nils Vogt (1859–1927)
Nils Vogt (født 27. oktober 1859 i Bergen, død 27. juni 1927 i Aker) var jurist og pressemann, i en årrekke tilknyttet Morgenbladet, blant annet som redaktør. Han var også den første formannen i Norsk Presseforbund, som ble stiftet i 1910.
Familie
Nils Vogt var sønn av amtmann, stortingspresident og statsråd Nils Vogt (1817-1894) og Karen Magdalena Ancher Arntzen (1819–1870), og ble gift i 1884 med Helena Andrea Ottesen (1861–1906). Han var bror av blant andre diplomat og statsråd Benjamin Vogt (1863–1947) og høyesterettsdommer Arne Vogt (1848-1935), og var tremenning av geologen Johan Lie Vogt (1858–1932), forfatter Nils Collett Vogt (1864–1937) og psykiater Ragnar Vogt (1870–1943).
Liv og virke
Nils Vogt var født i Bergen, hvor faren var amtmann fram til det året han ble født, men vokste opp i Kristiansand, hvor faren var amtmann 1860-1871, og i Kristiania, hvor faren var statsråd 1871-1884.
Vogt tok examen artium i Kristiania i 1876. Han studerte deretter jus, og ble cand.jur. i 1881. Han arbeidet en kort periode ved Statistisk sentralbyrå, men bestemte seg så for en karriere innen journalistikken.
Nils Vogt begynte som redaksjonssekretær i Morgenbladet i 1882, under redaktør Christian Friele. I 1894 etterfulgte han Friele som sjefredaktør, en posisjon han hadde til 1913. Deretter var han tilknyttet avisen, som teater- og litteraturanmelder, fram til sin død i 1927.
Vogt hadde flere verv i politiske organisasjoner og presseorganisasjoner. I 1910 ble han den første formann i Norsk Presseforbund, og han var medlem av Kristiania bystyre i flere perioder (for Høyre).
Vogt ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1907.
Ettermæle
_gravminne.JPG)
I et minneord over Nils Vogt i Nationen 28. juni 1927 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Nils Vogt hørte til de pressemænd som sat paa en fremskutt plass i en sterk brytningstid, og hans indsats er saa betydelig, at den altid vil nævnes med hæder og være en pryd for den norske presses historie. Særlig vil det erindres i taknemlighet, at han i saa høi grad bidrog til samstemmigheten i 1905. Da gik redaktør Vogt i spidsen for sit parti og forberedte den vending i høire, som var avgjørende for 7. junibeslutningen. Redaktør Vogt har behersket et rikt register som journalist, og han har stillet store krav til dette arbeide. Men saa har han ogsaa paa sine gamle dager hat den glæde aa vite med sig selv, at han var med og hævet pressens anseelse til den plass den har idag. | ||
Nils Vogt er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Ottosen, Rune: Nils Vogt - 2 i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2022 fra https://nbl.snl.no/Nils_Vogt_-_2
- Studenterne fra 1876. 1901. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1876. 1926. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Redaktør Nils Vogt». Nationen 1927.06.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.