Nitteberg (Gjerdrum)
| Nitteberg | |
|---|---|
| |
| Bygningen i Arstun Nitteberg, oppført 1924 av Ludvig Huser. Foto: Toreid-ætten fra Romerike (1945)
| |
| Rydda: | Vikingtida? |
| Sted: | Nordbygda |
| Sokn: | Gjerdrum |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Gjerdrum |
| Gnr.: | 2 |
Nitteberg (gnr. 2) er en matrikkelgard i Nordbygda i Gjerdrum, ved Nannestad-delet. I nord grenser Nitteberg mot Foss og Låverud i Holter sokn (Nannestad) samt Løvstad i Gjerdrum, i vest mot Låvegg i Holter og Berg i Gjerdrum, i sør mot Sandum i Gjerdrum. Garden ligger på leir- og sandgrunn i til dels bratt terreng, omtrent 160 meter over havet. Gardsnavnet, som finnes flere steder på Østlandet, kan ha elvenavnet Nitja som førsteledd. Det er også tenkelig at stedet er oppkalt etter Nitteberg i Skedsmo. Den gamle bygdeuttalen er /nep`bær/.
Nitteberg ble sannsynligvis rydda i vikingtida eller eldre jernalder, og i likhet med de andre gardene i Nordbygda var den i bruk etter Svartedauden. Eiendommen var udelt helt til 1813, da den ble delt i to bruk, nemlig Østigarden (bnr. 1) og Vestigarden. Vestigarden ble seinere delt flere ganger, men to av bruka ble i 1919 samla til bruket Arstun (bnr. 2 og 3). Noe av den gamle Vestigarden er lagt til Østigarden.
Setra Nittebergsvangen, ved Buvatn, ble nedlagt først på 1800-tallet. Så seint som i 1960-åra viste noen steiner hvor de gamle seterhusa sto.
Østigarden (bnr. 1, 4 og 5)
Rundt 1960 besto eiendommen av ca. 150 mål innmark, og av dette var 42 mål kulturbeite. Havnehagan var på 150 mål.
Arstun (bnr. 2 og 3)
Først på 1960-tallet var det 120 mål innmark, inkludert 20 mål kulturbeite, i Arstun Nitteberg. Bruket hadde også 135 mål hagaskau.
I Gjerdrum bygdebok fra 1961 heter det at begge bruka på Nitteberg holdt «2 hester, 12 kuer, 10 ungdyr, 3 grisepurker og 10 høns». Det ble sådd 60-70 mål havre og 30-40 mål bygg, og i tillegg hadde de 3-4 mål rotvekster (til for?) og 4-5 mål poteter hver.
Husmannsplasser
- Nygård, lå i Storenga like ved Låverud.
- Haugen, lå øst for Nygård.
- Smedhaugen, lå sørøst på eiendommen.
- Nittebergsvangen, omtalt i 1823.
Kilder og litteratur
- Kirkeby, Birger: Gjerdrum bygdebok : gardshistorie I, Gjerdrum kommune 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 31-33.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 371.