Norbom Fredriksen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norbom Fredriksen var fisker fra Pjåken i Son i Vestby kommune, hvor han blant annet var styremedlem i Soon og Omegns Fiskerforening.

Norbom Fredriksen var fisker gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Han ble født i Son 4. oktober 1913 i det som ble Vestby kommune og døde samme sted 24. november 1996.

Unge Norbom på ski.

Familie

Norbom var nest yngste barn i en rekke på fem; fire gutter og en jente.[1] De tre eldste guttene slo alle inn på fiskeryrket. Yngste bror, William Jonas, var også fisker som ung, men valgte tidlig annerledes karriere. Etter noen år på Nylands Verksted i Oslo og Horten Ingeniørhøgskole, ble han inspektør i Skipskontrollen før han tok hyre i utenriks sjøfart; etter hvert som maskinsjef. Senere ble han ansatt i Det Norske Veritas, hvor han i flere år var stasjonert i Antwerpen og Bilbao før han overtok som stasjonssjef i Fredrikstad. Norbom og de øvrige søsknene støttet ham alltid i sitt valg om «utradisjonell» karriere. De var stolte av yngstemann. Foreldrene var fisker Hans Andreas Fredriksen født 26. juli 1876[2] død 9. april 1959[3] og husmor Sofie Karoline Fredriksen født 14. april 1879[4] død 16. januar 1966[5]. Hans Andreas, som vanligvis gikk under navnet Andreas, var sønn av Fredrik og Antonie Hansen og som var kommet til Son da Hans Andreas var 12 år gammel; i 1888[6]. Fredrik var fisker og gjorde det bra, fikk bygd på eiendommen han skaffet seg, og på slutten av 1800-tallet ser vi at fiskerdynastiet så å si kom opp å stå. For eksempel viser utskrifter fra ligningen at Fredrik Hansen i 1921 hadde en formue av 22.000 kroner og en årsinntekt på 2500 kroner, hvorfor han ble ilignet 201 kroner.

Yrkeskarriere

Resultatene fra navigasjonskurset i regi av Soon fiskeriforening våren 1933 i avisa Fiskaren.

18 år gammel finner vi at Norbom ble ilignet Kr. 26,95 i skatt.[7] Året etter var dette steget til 99 kroner.[8] Men så må han ha hatt et svært dårlig år i 1933, da han ble ilignet bare 15 kroner.[9]

Da Østlandske Fiskeriselskap arrangerte navigasjonskurs for medlemmene av Soon og Omegns FiskerforeningSon skole våren 1933, var Norbom blant de ni som avla kystskippereksamen – og det med karakteren 2,85.[10]

«Hit kommer jeg nok ofte», sa en fornøyd Norbom Fredriksen ved pianoet da Son Eldresenter hadde åpna og arrangerte Fredagskafe. Foto:Andreas Klemsdal, Østlandets Blad

Musikeren

Flere av søsknene Fredriksen var glad i sang og musikk. I et oppslag i lokalavisa i 1939 ser vi at søsknene Ellen og Norbom Fredriksen underholdt på Soon og Omegns vels 10-årsjubileum med musikk som betegnes som «for lengst å ha inntatt en bred plass i sine bysbarns hjerter».[11] Før jul samme år var de to igjen i aksjon for vellet på et ikke så vellykket møte, men søsknenes musikk hadde gått «rett hjem».[12] Neste gang søsknene gjorde en offisiell opptreden var for 250 tilhørere på adventsfest i Soon bedehus i desember 1950. Ellen spilte fiolin og Norbom piano, og «alle gledet seg over å gjenoppfriske bekjentskapet» med de to musikerne som hadde vært tause så lenge.[13]

Det var bestemor Antonie Hansen som kjøpte piano til Norbom da han var svært ung. Han skal ha gått og lært pianospilling hos fru Elisabeth Reiss Færden i Moss, deretter hos fru Kluge i Son før han gikk tre semestre på Musikkonservatoriet i Nordahl Bruns gate 8 i Oslo som barn og tenåring. Søster Ellen skal ha fått sin opplæring lokalt. De spilte sammen i brylluper og lignende evenementer, men også noe på hotell og restauranter i nærområdet. Etter at Ellen giftet seg og flyttet ble slutt på det. Norbom spilte mye hjemme, i gode lag og på diverse offentlige tilstelninger.

Da «Soon Water», som var en misjonsforening tilknyttet den indre sjømannsmisjon, feiret 10-årsjbileum i 1960 på Bedehuset i Son, hentet man inn Norbom Fredriksen til å forestå pianospillingen.[14] Det at han spilte for denne foreningen var i og for seg naturlig – fisker som han var. Fra de mer private arrangementer han tok del i blant annet at når fiskeflåten hadde landligge under en helg, samlet de seg gjerne i hotell eller restaurant der det også var et piano som sto til disposisjon for gjestende musikere. Her fikk fiskerne oppleve viser og moro-musikk blandet opp med klassisk musikk av de store mestere, framført av den lokale fiskeren og som kunne lede til overraskelser og beundring.

Fra i slutten av 60-årsalderen ble Norbom ofte det selvfølgelige midtpunkt i Soon Pensjonistforenings møter, her ser vi av avisreferatene at han ble satt stor pris på av publikum – og ikke minst fra de som til enhver tid ledet pensjonistforeningen. Noen ganger møttes de på «lokalet» og andre ganger på menighetshuset. Han spilte «gode, gamle melodier fra den gang da…» - også da Soningene hadde invitert «kolleger» fra Vestby. Da Son Eldresenter i 1993 starta med sine fredagskafeer sørget «Norbom Fredriksen for søte fredagstoner». Siste pensjonisttreff han var til stede på fant vi var 16. mars 1995. Men det bød seg nye anledninger, ja et nytt marked i 1996. Da fikk han være med i to bryllup – og spilte opp til dans og underholdning for gjestene. Hans musikalitet ga seg og til kjenne da han danset jentene slitne, heter det i nekrologen over ham i lokalavisene.[15]

Norbom og Randi Fredriksen på balkongen i Pjåken. Snart var nottørka historie. Foto: Frank Berg, Moss Dagblad.

Familie

Høsten 1940 ser vi at Norbom har funnet henne som skulle bli hans livsledsager, forlovelsen mellom Randi Ludvigsen og ham ble kunngjort i Østlandets Blad 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november 1941.[16] Fire barn sto etter hvert fram: Turid 8. april 1942, Wenche 26. januar 1944, Jørn Andreas 17. april 1947 og Trine 1. april 1957.[17]

Inntekt

I henhold til ligningsavskriftene har vi funnet at han i 1931 ikke hadde noen formue, men 750 kroner i inntekt som han i sin tur betalte kr. 26,95 i skatt for.[18] Året etter hadde inntekta økt til 1375 kroner som han var ilignet 99 kroner i skatt for.[19] Året 1933 kan vi se må ha vært svært dårlig etter som han da er oppført med en inntekt på 550 kroner og 15 kroner i skatt.[20] Disse fakta ble konfirmert av Norbom selv i et intervju som Moss Dagblad publiserte 20. november 1980. Her forteller han blant annet at i 1932/33-åra fikk de 1,50 for ei skjeppe brisling.

Næring og verv

Norbom ble tidlig klar over fordelene med å stå sammen med sine kolleger i striden om rettigheter og ansvar. Han ble med i Soon og Omegns Fiskerforening som var stiftet i 1912 og ble med i Norges Fiskarlag fra 1927 for at fiskeren skulle ha bedre kontroll over de verdiene han tok i land. Men også for å få organisert fisket – slik at det ble orden på når, hvor og hvem som kunne drive de enkelte fiskeriene. Organiseringa i fiskerforeninger, brislingfiskerlag og salgslag ble Alfa og Omega.

Første gang vi ser at han fikk et ombud var da han ble innvalgt i styret for Soon og Omegns Fiskerforening på årsmøtet i januar 1939.[21] Neste gang finner vi ham valgt som kasserer i foreningen på årsmøtet 1941.[22] 23. januar 1944 ser vi at han ble gjenvalgt som lagets kasserer.[23] I 1956 ser vi at han igjen ble gjenvalgt til styret.[24]

Når han ble innvalgt i styret for Oslofjordens fiskerlag, som var lokallagenes overbygning, vet vi ikke, men vi finner at han var til stede under lagets årsmøte 1951Fredriksstad Håndverkerforening hvor mange store og viktige saker for Oslofjordens fiskere ble gjennomdrøftet.[25] 18. januar 1952 var Norbom igjen på styremøte i Oslofjord-laget, også denne gang i Fredrikstad.[26] På Oslofjordens fiskerlags årsmøte var også styremedlem Norbom Fredriksen til stede. Her drøftet man blant annet lagets økonomiske organisasjoners virke, samt at man endelig kunne fastslå å ha fått gjennomslag for opphevelsen av maksimalprisordningen for fisk i Oslofjorden.[27] Han ble gjenvalgt.[28]

Det er en del «brudd» i tidslinjene, men ved valgene på nytt styre i Oslofjordens fiskerlag ble han igjen gjenvalgt i 1960.[29] Ved lagets 25-årsjubileum var Oslofjordens fiskerlag fortsatt styrt av blant andre Norbom Fredriksen.[30] På Oslofjordens fiskerlags årsmøte i 1962 ble Norbom igjen gjenvalgt.[31] 23. april 1963 fortalte Moss Dagblad at han også det året var gjenvalgt. I 1964 meldte Fredriksstad Blad at han fraba seg gjenvalg, men da tok han en varamanns-plass.

M.S. «Hutholm» med fangst. Skipper Norbom Fredriksen måler sjepper.

I 1969 finner vi Norbom Fredriksen på årsmøtet til Fjordfisk A/L, seinere omgjort til A/S, hvor han utredet noe av problemstillingene med de prisene for sild som ble fiskeren til del – i konkurransen salgslagene i mellom.[32] Året etter meldte avisa Fiskaren at Norbom var innvalgt i Fjordfisks kontrollnemd. I 1971 meldte Fredriksstad Blad at han ble gjenvalgt. Det ble han for så vidt også i 1972, men da som nestformann.[33] I 1974 valgtes han igjen til medlem av kontrollnemda i Fjordfisk.[34]

I 1974 kommer det for en dag at han ble valgt til Oslofjordens Brislingfiskerlags representant til Fjordfisk S/L.[35]

Stor-fangst

Lørdags morgen 23. januar 1961 landet M/K «Solrunn» av Son i overkant av 900 skjepper brisling og sild ut av Åsgårdstrand. (1 skjeppe tilsvarer 17,4 liter) Det går to skjepper på en fjerding og åtte skjepper på ei tønne. Fangsten gjorde godt, for et par dager før hadde Fredriksen-brødrene Fredrik, Thomas og Norbom mista et lystringsarrangement til 8-9000 kroner. Men nå ble fangsten pakket i kasser og veid opp for viderebefordring med oppkjøperen. De hadde noen travle timer foran seg, skrev Tønsberg blad 23. januar 1961. I Moss Avis får vi vite at fangsten ble tatt på Langgrunnen nord av Bastøy.[36]

Tønsberg Blad meldte at Fredriksen-karene tok 900 skjepper sild og brisling av Åsgårdstrand i januar 1961.

Fem måneder etter «storkastet» ved Bastøy ser vi at «Solrunn»-karene hadde gjort flere og enda større kast; nå på Brevik-landet. Mer enn 2000 skjepper ble stengt mandag 12. juni. Med seg i notlaget hadde brødrene Johan Andersen og Leif Jensen fra Hvaler og Roald Halvorsen fra Råde. Med en førstehåndsverdi på om lag 50 000 kroner skulle det bli en bra lott på alle. Til sammen hadde imidlertid Solrunn låssatt mer enn 4000 skjepper – men hittil hadde man ikke fått levert mer enn 800 skjepper.[37] Dette kan Norboms sønn Jørn Andreas bekrefte. Han startet skoleferien dagen etter det kastet og ble hyret inn som mannskap fram til skolestart. Det året gikk det mange uker å få levert og i ventetiden døde mye brisling i stenget. 24. juli kunne han selv observere at hundrevis av måker forsynte seg. Hyttefolket som bodde i nærheten av stenget fikk sommerferien delvis ødelagt av fugleleven og råtelukt. Fiskerne beklaget overfor sommergjestene, som i og for seg forsto at fiskerne var i sin fulle rett; dette fisket var deres eksistensgrunnlag, men noen større samhørighet i lykken over god fangst fant man ikke blant hyttebefolkningen. Tross mankoen i stenget ble det en bra lott – også på Jørn Andreas, som var hyret som halv-lotts-kar den sommeren.

Politikk

Etter frigjøringa 1945, og de påfølgende oppnevninger av midlertidige kommunestyrer finner vi at Norbom ble valgt til nestformann i oljenemnda i Son av Soon kommunestyre,[38] men og som varamann til manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere.[39]

Til kommunevalget i 1945 finner vi ham oppstilt som nummer 13 på Soon Arbeiderparti sin valgliste.[40] Han ble innvalgt med god margin, han ble 6. mann av partiets 11 representanter.[41] Her ble han varamann til formannskapet på felleslisten mellom Arbeiderpartiet og kommunistpartiet.[42] Så ble han igjen vara til manntallsnemnda for trygdepliktige fiskere og medlem av oljenemnda.[43] Seinere finner vi ham valgt som kandidatmedlem til fylkets samferdselsnemnd.[44]

Til kommunevalget 1947 ble han igjen satt opp som nr. 13 på Ap-lista.[45] Da finner vi ham igjen innvalgt som 6. mann – blant Aps 10 representanter.[46] Her ble han innvalgt i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, i vergerådet samt varamann til skjønnhetsrådet.[47] Seinere velges han igjen til kandidatmedlem til fylkets samferdselsnemnd.[48] – Men også som kandidatmedlem til samferdselsnemnda for Akershus.[49]

Foran kommunevalget 1951 ser vi at Norbom ikke var oppstilt på noen valglister; han var blitt erstattet med sin kone Randi som da var oppsatt på 7. plass på Ap-lista – etter de tre første som alle var kumulerte.[50] Her ble resultatet at hun vant partiets sistemandat blant i alt 14 representanter.[51] Trass det faktum at han ikke lenger var med i kommunestyret finner vi ham i 1952 som medlem av arbeidsnemnda, vergerådet og formann i manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere.[52][53] Seinere finner vi ham og som medlem av byggenemda,[54] samt at han var foreslått til takstnemnd for Son og Vestby.[55] I 1954 ser vi at han igjen var valgt til byggenemda.[56] I 1955 finner vi ham som 10. mann i lag 3 for motorsprøytene for brann.[57] I 1956 finner vi at han var valgt til medlem av prisnemda for fast eiendom, varamann til overligningsnemnda og formann for manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere. Seinere ble han igjen valgt inn i byggenemda.[58] I februar 1957 ble han gjenvalgt i overligningsnemnda.[59] Han var dessuten med i brannmannskorpset i Son.[60] I 1960 ble han igjen valgt som formann for manntallsnevnden for forsikringspliktige fiskere, men og som medlem av arbeids- og tiltaksnemnda, varamann til felles fiskenemnd for Vestby og Son, varamann i prisnemndas avdeling for fast eiendom og varamann i overligningsnemnda.[61] I 1963 var han fortsatt valgt som varamann til fiskenemda. (Fredrik og Thomas var begge valgte representanter).[62] I 1968 meldte Østlandets Blad at han også da var gjenvalgt som varamann i samme nemd. Moss Avis meldte at han var gjenvalgt igjen i 1972.

Så går det fire år før vi finner ham igjen. Da er han valgt til varamann i fiskenemda i Vestby.[63] I 1980 finner vi ham i manntalsnemda for fiskere og som vara i fiskenemnda.[64]

Norboms familie og kunstmalerne Eriksen: Fra venstre: Kunstmaler Bjarne Eriksen, hans ektefelle Lydia Eriksen, Wenche Fredriksen, Trine Fredriksen (på mammas Fang), Randi Fredriksen, Norbom Fredriksen og Turid Fredriksen. Bak fra venstre: Jørn Fredriksen og Sigurd Eriksen (også kunstmaler og bror av Bjarne Eriksen)

Kunst-interessert fisker

Gjennom mange års sommermåneder losjerte malerene Bjarne og Sigurd Eriksen hos Fredriksen i Pjåken. Bjarne fant at «storfiskeren Norbom var et sånt «hyggelig og vennlig menneske» som han satte pris på. I omtalen av kunstneren på Norsk kunstnerleksikon, gjengitt i Store Norske Leksikon heter det blant annet at «Eriksen var sterkt påvirket av Matisseelevene som Sørensen og andre. Han bodde i alle år sammen med broren i Oslo, avbrutt av sommeropphold i Son og Åsgårdstrand.»[65]

Åremålsdager

Da Norbom i oktober 1963 fylte 50 år lød omkvedet slik: «Sammen med brødrene Thomas og Fredrik driver han notfiske i ganske stor stil. De driver sild- og brislingfiske både vår og sommer og ansjosfiske om høsten, og de har det mest moderne utstyr. Det kreves i dag av en aktiv fisker stor innsats både av kapital og krefter, og dertil betydelig faglig innsikt. Dette har Norbom Fredriksen i fullt monn. Norbom Fredriksen har gledet mange med sitt pianospill.»[66]

Til 80-årsdagen kom Moss Avis på besøk. Da fikk han dratt mang en god fiske-historie, både om farens utferd som laksefisker i Canada, men og om far Andreas` store silde- og brislingfangster, og den om da danskebåten stoppa for å berge ham og bror Thomas.[67]

Forlis

«Hutholm» var navnet på en av skøytene som Fredriksenbrødrene eide. De var på vei inn med fangst fra Tenvik-feltet da man ble oppmerksomme på at det kom røyk opp fra maskinrommet. Hun var sprunget lekk. Vannet sto langt opp på hovedmotoren. De klarte å få henne inn og fortøyd til Tollbodbrygga i Tønsberg der den ganske enkelt sank og ble hengende i trossene.[68] Det viste seg seinere at isen hadde gnaget hull over is-sikringen i baugen. Store verdier var nær gått tapt, men skuta ble berget – og tatt i bruk igjen. Dette ser vi blant annet av annonsen i Fredriksstad Blad 5. august 1977 der det averteres etter mannskap på M/S «Hutholm» på brislingfiske. I 1980 fortalte Norbom at de hadde planer om å selge skuta til neste år, men en av lettbåtene ville de beholde.[69]

Det gikk bedre da brødrene Thomas og Norbom var ute på fjorden for å trekke garn og ruser vest for Jeløya. Motorhavari med økende vind er ingen spøk. Heldigvis ble danskebåten «Prinsesse Margrethe» oppmerksom på dem, satte livbåt på sjøen og fikk gitt beskjed via radio til M/S «Soningen» som kom til og fikk satt tamp i dem og slept dem heim til Son.[70]

Fly i nota

Natt til tirsdag 7. november 1978 kastet M/S «Hutholm» nota på en brislingstim som ble anslått i størrelsesorden 350 skjepper. Men der møtte brislinglaget kvist, som det heter. Det viste seg at de hadde «kastet inn» et flyvrak fra andre verdenskrig. M/K «Bratholm» og M/K «Støagutten» kom til og bisto med å få opp «fangsten», som var en flyving på om lag 10 -12 meter. De mistet selvsagt hele fangsten i tillegg til at nota viste seg å være sterkt ødelagt når de endelig fikk vingen skåret ut. De fikk nota på land og startet reparasjonene for å gjøre den fiskedyktig igjen. Ekstra mannskap måtte tørne ut for å få dette gjort. Notlaget M/S Hutholm v/ Norbom Fredriksen søkte så staten om billighetserstatning, som i sin tur ledet til at han fikk utbetalt 31.700 kroner.[71]

Gjenbruk

Høsten 1973 ser vi at han averterer en «God 30 fots dorry» til salgs. Den var utstyrt med hytte forut, ekkolodd og en 20 hesters dieselmotor.[72] Sommeren 1980 ville han selge en Basdic med nylig overhalt baslodd (basdic er en liten håndstyrt kombinasjon av sonar og ekkolodd for lokalisering av fiskestimer, tidligere benyttet på basbåter i ringnotfisket, derav navnet)., og en 17 fots aluminiumsbåt med 24/32 hesters Marna og baslodd.[73] I 1982 annonserte han igjen en Basdic med lodd i Fiskaren.

Men det var mer i Norboms «gjemmer»: Annonsen i Fredriksstad Blad 1986 lød «En del brisling og sildeposer billig til salgs».[74]

Den lange hvilen

24. november 1996 sovnet Norbom Fredriksen inn – den lange hvilen med barn og barnebarns sorgfulle respekt tok han fatt på i sitt hjem i Pjåken. Høvedsmannen slapp rorpinnen og seilte ut i smul sjø. 29. november ble han stedt til evig hvile fra Strømbråten kapell.

Kilder

  • Samtaler og korrespondanse med Jørn A. Fredriksen
  • Korrespondanse med Magnar Fjellbakk, Rygge, sekretær i Østfold Fiskerlag
  • Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
  1. Folketelling for Son ladested 1920
  2. Folketelling for Son ladested 1920
  3. Moss avis 14. april 1959
  4. Info fra Jørn Andreas Fredriksen.
  5. https://www.digitalarkivet.no/døde 1951 2014.
  6. Info fra Jørn Andreas Fredriksen.
  7. Østlandets Blad 23. juli 1932.
  8. Østlandets Blad 21. juli 1933.
  9. Østlandets Blad 4. august 1934.
  10. Fiskaren 19. april 1933.
  11. Moss Avis 18. april 1939.
  12. Moss Avis 7. desember 1939.
  13. Moss Avis og Østlandets Blad 13. desember 1950.
  14. Østlandets Blad 8. januar 1960.
  15. Moss Dagblad 26. november 1996 og Moss Avis 7. desember 1996.
  16. Østlandets Blad 26. november 1941.
  17. Kilde: Jørn Andreas Fredriksen.
  18. Østlandets Blad 23. juli 1932.
  19. Østlandets Blad 21. juli 1933.
  20. Østlandets Blad 4. august 1934.
  21. Moss Avis 10. januar 1939, Fiskaren 18. januar 1939.
  22. Moss Avis 7. Mars 1941, Fiskaren 12. Mars 1941.
  23. Fiskaren 8. februar 1944.
  24. Akershus Amtstidende 13. februar 1956, Østlandets Blad 9. februar 1956.
  25. Fredriksstad Blad 27. juli 1951.
  26. Fredriksstad Blad 19. januar 1952.
  27. Fredriksstad Blad 5. august 1952.
  28. Fiskaren 13. august 1952. Halden Arbeiderblad 14. august 1952.
  29. Fredriksstad Blad 9. april 1960. Fiskaren 12. april 1960.
  30. Moss Dagblad 15. april 1961.
  31. Fredriksstad Blad 16. april 1962.
  32. Fredriksstad Blad 29. mars 1969.
  33. Fredriksstad Blad 25. mars 1972.
  34. Fredriksstad Blad 1. april 1974.
  35. Fiskaren 17. januar 1974.
  36. Moss Avis 24. januar 1961.
  37. Moss Avis 14. juni 1961.
  38. Moss Avis 27. juni 1945.
  39. Akershus Amtstidende 29. mai 1945.
  40. Akershus Amtstidende 13. november 1945.
  41. Akershus Amtstidende 5.desember 1945.
  42. Akershus Amtstidende 4. januar 1946.
  43. Østlandets Blad 25. februar 1946.
  44. Østlandets Blad 17. september 1947.
  45. Arbeiderbladet 26. september 1947.
  46. Østlandets Blad 22. oktober 1947.
  47. Østlandets Blad 26. januar 1948.
  48. Moss Avis 19. juni 1948
  49. Østlandets Blad 21. juni 1948.
  50. Akershus Amtstidende 7. september 1951.
  51. Moss Avis 10. oktober 1951.
  52. Moss avis 14. januar 1956.
  53. Østlandets Blad 30. januar 1952.
  54. Østlandets Blad 9. mars 1956.
  55. Østlandets Blad 21. mars 1952.
  56. Østlandets Blad 21. mai 1954.
  57. Østlandets Blad 29. juni 1955.
  58. Moss avis 9. desember 1957.
  59. Moss avis 9. desember 1957.
  60. Østlandets Blad 29. juni 1955.
  61. Østlandets Blad 8. februar 1960.
  62. Moss Avis 18. desember 1963.
  63. Vestby Avis 15. januar 1976.
  64. Moss Avis 22. januar 1980.
  65. Moss Dagblad 30. juni 1961.
  66. Moss Avis 4. oktober 1963.
  67. Moss Avis 2. oktober 1993.
  68. Moss Avis 2. oktober 1993.
  69. Moss Dagblad 29. november 1973.
  70. Moss Dagblad 18. juli 1980.
  71. Stortingsforhandlinger 1979-1980.
  72. Fiskaren 1. oktober 1973.
  73. Fiskaren 17. august 1980.
  74. Fredriksstad Blad 25. oktober 1986.