Nordnes (Bergen)
Nordnes er ei halvøy og et sentralt strøk i Bergen, på halvøya mellom Vågen og Puddefjorden i bydelen Bergenhus.
Halvøya omfatter også strøkene Verftet og Nøstet. Som strøk regnes Nordnes som alt nord for ei linje fra Verftets grense ved Nordnesparken opp til Fredriksberg festning, over Haugeveien og ned Nykirkeallmenningen til Vågen.
Blant bygninger, institusjoner og severdigheter i strøket finner man Akvariet i Bergen, Fiskeridirektoratet, Havorskningsinstituttet, noen avdelinger av Høgskolen i Bergen, Nordnes skole, Tollboden fra 1761 og Nordnes sjøbad i Nordnesparken.
Buekorpset Nordnæs Bataillon ble grunnlagt i 1858, og eier den 426 dekar store eiendommen Nordnæsdalen. Den brukes til øvelser av både Nordnæs Bataillon, Dræggens Buekorps og Nygaards Bataljon.
Historie
Munkeliv kloster ble reist på Nordnes mellom 1107 og 1110 av Øystein Haraldsson, som et av landets første klostre. Sammen med klosteret ble også stavkirka Mikaelskirken reist på Nordnesryggen. Klosteret hadde jordegods både på Nordnes og Sydnes. Det var opprinnelig et benediktinerkloster. I 1426 ble det overtatt av birgittinerordenen, og ble et dobbeltkonvent for menn og kvinner. Det var et av landets rikeste klostre, med eierskap til omkring 330 gårder på Vestlandet, Shetland og Orknøyene i første halvdel av 1400-tallet. I 1462 bestemte paven at det skulle begrenses til 85 munker og nonner, noe som førte til at de måtte bygsle ut tomter. Den kongelige beskyttelsen Munkeliv hadde nytt godt av forsvant under Christian II, og i 1531 ble klosteret nedlagt fordi området hadde stor militær betydning.
I samme periode som klosteret var Nordnes også et av de viktigste retterstedene i Bergen, sammen med Kristiansholm. Det skal ha starta på 1100-tallet. En av de første som ble henretta der var Harald Sigurdsson, sønn av Kristin Sigurdsdatter og Sigurd Munn. Han ble offer for stefaren Erling Skakkes ambisjoner på vegne av sønnen Magnus Erlingsson, og ble halshogd på Nordnes rundt 1170. En annen kjent henrettelse fant sted i 1301, da Falske Margrete ble halshogd og brent. Hun var dømt for å ha utgitt seg for å være Margrete Eiriksdotter av Skottland. Mange bergensere aksepterte ikke denne dommen, og Nordnes ble et valfartssted. I 1370 ble Margaretakirken oppført der av allmuen til minne om henne. Mange andre måtte bøte med livet på Nordnes, se Galgebakken.
Da Fredriksberg festning ble reist 1666–1667 ble 89–90 bolighus revet, og Nordnes endra dermed karakter. Middelalderpreget forsvant, og ble erstatta av militæret. Det som var igjen av den gamle bosetningen ble hardt ramma av flere branner, som lett spredde seg gjennom trange gater. Først etter bybrannen i 1901 ble det anlagt en bredere gate, C. Sundts gate mellom bolighusene og sjøhusene for å stoppe branner fra å spre seg. Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte også til store skader på Nordnes, og slik området framstår i dag er det i stor grad et resultat av denne siste katastrofen.
Kjente personer fra Nordnes
En rekke kjente personer, og særlig kunstnere, hadde tilknytnig til Nordnes:
- Edvard Grieg, født i Strandgaten 152 (nå 208).
- Ludvig Holberg, født i Strandgaten 190.
- Johan Nordahl Brun Rolfsen, vokste opp i Holbergsallmenningen 20 (revet).
- Amalie Skram, født i Cort Pilsmauet 1, bodde en tid i Strandgaten 54.
- Gunnar Staalesen, vokste opp i Nordnesveien 129 (nå 39).
- Harald Sæverud, født i Nordnesbakken 9.
- Geirr Tveitt, født i Haugeveien 1.
Litteratur og kilder
- Nordnes], Bergen byleksikon.
- Nordnes på Wikipedia på bokmål og riksmål.