Nordre Brånås (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Brånås
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Skedsmokorset
Fylke: Viken
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 39
Type: Matrikkelgard

Nordre Brånås (gårdsnummer 39) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Navnet

Førsteleddet kommer av norrønt bruni som betyr brann, og det viser trolig til en skogbrann som har inntruffet på denne åsryggen.

Fra gårdshistorien

Gården er oppført som halvgård i bygningsskattmanntallet fra 1594, og som leilendingsgård i 1600. I en takstprotokoll fra 1802 er bruket oppført som selveiergods. Der er utmarka beskrevet som «trang» og åkerjorda som «skjønn». I en odelssak 1811 fortelles det at skogen var «aldeles uthugget».

I matrikkelen 1666 er det oppført en humlehage, skog til «Gjerdefang og Ildebrand», lindyrking, og at bonden har to hester, seks kyr, tre ungfe og fem sauer. I et salgsdokument fra 1691 er det oppført et fiskevann. I neste femtiårsperiode har besetningen ifølge et skifte fra 1743 økt til fire hester, 17 kyr, 11 sauer, ei purke, en galte og to griser.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 523-527. Uthusene brant ned i 1930.

Gårdens areal i 1940 var 200 mål innmark, 264 mål produktiv skog, utmark 30 mål, beiteland 30 mål og 2 mål hage.

I åshellinga er det registrert 14 gravhauger.

Husmannsplasser

I forarbeidet til skattematrikkelen i 1723 er det oppført en husmannsplass under Brånås.

  • Brånåsbakken er nevnt som en rydningsplass i 1717. Dessuten har det vært holdt skifter der i 1737, 1769 og 1795. I 1886 er plassen matrikulert.
  • Furua ble fraskylddelt Nordre Brånås i 1820, og er oppført i matrikkelen 1838. Brukeren i folketellingen 1865 er skomaker og selveier.

Kilder og litteratur