Nordre Karterud (Skedsmo)
| Nordre Karterud | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1594 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken fylke |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 52 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordre Karterud (gårdsnummer 52) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Det er usikkert hva førsteleddet betyr, men det kan tenkes at det er et elve-/bekkenavn. Sisteleddet kommer av norrønt -rud som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kan for eksempel være et mannsnavn, et tilnavn, en yrkesbenevnelse reller et naturnavn. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra er skrivemåten Kartarud, i 1666 Katterud og i 1723 Kartrud.
Fra gårdshistorien
Karterud er oppført som ødegård i 1594,1666 og 1723, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauden. Ellers finnes gården i bygnings- og kvegskatten 1629, og senere i leilendingsskattelister.
På Karterud fantes en «ringe» bekkesag på 1600- og 1700-tallet. I Matrikkelforarbeidet 1723 er en «ringe» bekkekvern nevnt.
Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finner en også ulike opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker.
I 1940 var gårdens areal 173 mål innmark og 250 mål skog og beite. Besetningen var to hester, 20 kyr, fem ungfe, fem griser og 50 høns.
Navn på deler av bruket: Enga, Låvebrujordet, Mellomjordet, Nordjordet, Røkkelhaugen, Sagjordet, Sjursjordet, Storfløtten, Søjordet, Vestjordet.
I lia ovenfor jordene lå hoppbakken Karterudbakken. Den ble åpnet i januar 1931, og bakkerekorden var 42,5 meter. Bakken var en kjent skibakke som ble mye benyttet i distriktet.
Husmannsplasser
I manntallet 1664 og i folketellingen 1801 er en husmann nevnt, men ingen husmannsplasser er oppført med navn.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 21. januar 1931: «Ny bakke i Skedsmo».
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.