Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)

Nytorpet (nordre) er en tidligere husmannsplass under Skansgården og senere småbruk i tidligere Vinger kommune.

Nytorpet
Nytorpet nordre gnr 6 8 Skansgården Kongsvinger kommune 1962.jpg
Småbruket Nytorpet nordre.
Alt. navn: Nytorpet nordre
Rydda: Omkring 1790
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Nytorpet og naboplassene Haugen, Enger og Brenna. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Kartverkets historiske arkiv.

Opprinnelig var det bare en plass med navnet Nytorpet. Senere ble det to, og for å unngå forveksling fikk denne tilnavnet nordre. Plassen ble ryddet omkring 1790 av Anders Andersen født 1760. Anders var på Helgebøl i Brandval da han i 1790 giftet seg med Anne Andersdatter født 1765 som var i tjeneste på Hofoss. Barna Kiersti og Anders ble født her på Nytorpet i henholdsvis 1792 og 1793. Kiersti døde før hun fylte året. Familien flyttet ikke lenge etter til Nordset under Brandval og fikk der barna Kirsti i 1796 og Arne i 1799.

I 1813 ble plassen brukt av Peder Hansen Hotakka (1784 – 1854) fra Vegglustorpet (egentlig Vegeliustorpet) i Grue og Kari Eriksdatter født 1777 fra Lønnhaugen på Grue Finnskog. Ekteparet var på Tjernsby under Nesteby da de fikk sønnen Anders i 1810 og på Nytorpet da Anders døde tre år gammel. Samme året fikk de datteren Maren, mens familien var på Tjernsli under Sigernes/Lier da datteren Anne ble født i 1819. Derfra ryddet Peder Haukelia nedre på Speismark og familien flytte dit.

Engebret Olsen (1825 – 1889) fra Syverud i Hof kom til Nytorpet i 1850-årene. Han var gift Johanne Hansdatter (1820 – 1857) som var datter av Hans Hansen og Marte Johansdatter på Brenna. De to eldste barna deres, Marthea og Sofie var født på Brenna i henholdsvis 1847 og 1849. Deretter fikk de sønnen Ole i 1851 i Skansgårdsagen og døtrene Hanna og Johanne her på Nytorpet i 1854 og 1857. Sønnen, Ole, druknet i Vingersjøen i 1859 – 8 år gammel.

Engebret giftet seg på nytt som enkemann i 1859 med Ragnhild Mattisdatter Hähme fra Enger (1810 – 1904). Ragnhild og Engebret fikk ingen felles barn.

Engebret Olsen fødde 2 kyr og 4 sauer i 1865 og det samme i 1875. Første året sådde han 1 skjeppe bygg og 2 tønner havre og satte 1 tønne poteter. I 1875 sådde han ¼ tønne både av bygg og blandkorn, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

Datteren Johanne fikk i 1877 sønnen Johan Emilius Schÿssler som bodde sammen med bestefaren Engebret i tre år her på Nytorpet (Se Lysåsmoen).

Det kom nye brukere til Nytorpet etter Engebrets død. Karl Reinhard Hansen født i 1864 fra Brandval og Elen Hansen født i 1869 var her i 1890 sammen med deres da nyfødte datter Helga. Denne familien flyttet før 1900 til Haugen under Skansgården.

Noe før århundreskiftet hadde husmann Søren Olsen født i 1849 fra Sør-Odal og Andrine Andersdatter født i 1844 overtatt plassen etter å ha vært på Solbakken. Ved folketellingen i 1900 har paret sønnene Ole født i 1877 og Søren i 1882. Ole bor fortsatt på Nytorpet i 1910 sammen med foreldrene. Han har da nylig giftet seg med Julie Constanse Karlsen født i 1873 og fått sønnen Aksel Sigmund i 1907.

Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole Sørensen seg som jord- og skogsarbeider med egen hest. Sammen med dem på Nytorpet bor Ole Martin Sannerud som skogbestyrer for Vinger kommune, og alderspensjonist og enkemann Bernt Eriksen Engebråten født i 1844.

Aksel Sigmund Nytorpet giftet seg med Magna Johnsdatter Stenmyren født 1908 og fikk barna Reidar Olaf (1941 – 1998), Aud Jorunn i 1943 og May Sølvi i 1949. Sigmund tok Nytorpet som familienavn og kjøpte eiendommen i 1947.

Sigmunds far, Ole Sørensen, ble boende på plassen fram til sin død i 1953. Aksel Sigmund døde i 1985 og Magna i 1998.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Nytorpet nordre 1 mark 25 øre Sigmund Nytorpet

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18968° N 12.10405° Ø