Tjernsli under Lier
| Tjernsli | |
|---|---|
| |
| Husmannsplassen Tjernsli som senere ble fritidsbolig. Foto: Per Tore Broen (2021).
| |
| Alt. navn: | Bråtan, Kjernsli |
| Først nevnt: | 1835 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Fritidsbolig (tidligere husmannsplass) |
Husmannsplassen og senere småbruket Tjernsli på Speismark i tidligere Vinger kommune var opprinnelig en plass under Sigernes og ble skyldsatt som gnr. 22/5 i 1856 samtidig med naboplassen Sigerneslien gnr. 22/11. Senere ble Tjernsli liggende under Lier gnr. 24/1. Plassen ligger i sørhellinga ned mot Speismarktjennet, og navnet på plassen beskriver denne beliggenheten.
Første gang Tjernsli nevnes i kirkebøkene er i 1835 da 31 år gamle Arne Arnesen Kjernsli, sønn av Arne Justis giftet seg med den fire år eldre Anne Hansdatter fra Grønnerudbakken.
Disse to ble ikke lenge på Tjernsli, for omkring 1840 kom Erik Eriksen og Kristine Larsdatter fra Løvhøiden flyttende hit. De hadde giftet seg i 1834, og de to yngste barna Erik og Hans var født i Sollia nordre i 1834 og 1837. Etter å ha kommet til Tjernsli fikk de datteren Maren i 1840, og sønnene Martin og Kristian i 1841 og 1844.
Erik og Kristine omkom da det tok fyr i huset natt til 18. februar 1855. I følge kirkeboka for Vinger var husmann Erik Eriksen da 73 år og husmannskone Kristine Larsdatter 58 år.
Etter dette overtok Syver Andersen Soikkainen født 1818 fra Svartberget nordre på Varaldskogen. Syver hadde i 1839 giftet seg med Olia Andersdatter født i 1806 fra Sørli under Ellingsrud og hadde sønnene Andreas født i 1838 og Syver i 1842.
I 1856 ble Tjernsli solgt til Syver Andersen Tjernsli av Nils Paulsmoen på Sigernes søndre. Eiendommen ble da utskilt som gnr. 22/11.
Som ”Gaarbruger og Selvejer” kunne Syver i 1865 fø 3 kyr og 6 sauer, så 2 tønner havre og sette 4 tønner poteter.
I 1869 giftet eldste gutten, Andreas seg med Anne Hansdatter Soikkainen (1851 – 1889) fra Olstad og tok over som bruker og eier av Tjernsli. Paret fikk datteren Marie Othilde i 1870 og sønnen Sigvald i januar 1872. Samme vinter omkom Andreas i en drukningsulykke i Opptjernet. I 1875 bor Andreas foreldre, broren Syver, enka Anne og hans to barn på Tjernsli. Dette året hadde de økt husdyrholdet med en kalv og en gris, og sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner blandkorn og satt 4 tønner poteter.
Fire år senere giftet enka Anne Hansdatter seg med Gunerius Johannesen Liukoinen som var født i 1858 i Haukelia nedre. Gunerius kjøpte Tjernsli av Syver Andersen som ble boende som "Føderaadsmand" på Tjernsli til han døde her i 1898.
Anne og Gunerius rakk å få fire barn før hun døde i 1889: Helberg Jørgen i 1879, Thorvald Adolf i 1882, Gunda Amalie i 1884 og Hans Oskar i 1887.
Gunerius giftet seg for annen gang i 1891 med Marthea Andersdatter Kinniainen født i 1865 fra Pettermoen på Austmarka. Mens de fortsatt bodde på Tjernsli fikk de barna Alma i 1891, Karl Johan i 1892, Magna i 1893 og Gustav Edvin i 1894.
Omkring 1895 flyttet Gunerius Haukelien som han nå kalte seg, og familien til Kristiania. Deres to yngste, Einar og Julius ble født der i 1897 og 1899. Gunerius var bryggeriarbeider og eldste sønnen Helberg Jørgen fra første ekteskapet, arbeidet ved et sagbruk.
Ved folketellingen i 1900 var Tjernsli ubebodd, og ved auksjon i 1904 ble bruket kjøpt av Peder Jonsen født i 1861 fra Sørli under Ellingsrud. Peder var gift med Marie Nilsdatter Soikkainen født 1872 fra Haukelia nedre. Peder og Marie kom flyttende til Tjernsli fra Kristiania i 1909 med barna Olga født i 1893, Olaf Jørgen i 1895 og Peder Alfred i 1897.
Sønnen Hans Marius ble født på Tjernsli og døde her i 1909. Familien solgte eiendommen i 1915 til Mads W. Stang på Lier gård og emigrerte til Saskatchewan, Canada. Peder var snekker, slik det framgår av folketellingen i 1910, og bygde blant annet ei kirke i sitt nye hjemland.
Etter Mads Wiel Stangs kjøp av Tjernsli ble eiendommen brukt som bolig for ansatte ved Lier gard. Ved folketellingen 1920 bodde Kristian Andres Laurits Rasmussen født i 1899 i Danmark her og var tilsatt hos Stang som ”Jæger”.
Tjernsli som skihytte
I 1958 ble Tjernsli tatt i bruk som skihytte av Kongsvinger Idrettslag. KIL hadde fra før en tilsvarende hytte med samme navn nordvest for byen, Tjernsli øvre under Grønnerud, og for å unngå forvekslinger brukte man navnet Bråtan på denne nye. På søndager i skisesongen satte KIL opp busser mellom Kongsvinger og Speismark, noe som ga muligheter til å overvære sportsgudstjeneste og servering i hytta før skituren tilbake over Rålimana og Bæreia. Vinteren 1974 var siste året Bråtan ble brukt som sportshytte.
Kilder og litteratur
- Mer om folket i Tjernsli, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 454. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972.Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Speismarkfolket" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Syver Andersen, Kjærnsli i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Syver Andersen, Kjensli i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunnerius Johans, Kjensly i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Peder Johnsen, Tjernsli (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kristian Andreas Lauritz Rasmussen, Tjernsli i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, side 42.
- Kartverket: Norgeskart