Lysåsmoen

Lysåsmoen
Husmannsplassene Lysåsmoen på kart fra 1887. Mellomtjennet er på kartet navngitt som Svin Tj. Kartverkets historiske arkiv.
Utskilt:	Nei
Sokn:	Brandval
Fylke:	Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Type:	Tidligere husmannsplass

Lysåsmoen er en nedlagt boplass i gamle Brandval kommune.

I folketellingen fra 1875 er det ført opp 2 familier boende på Lysåsmoen:

1. Peder Danielsen f. 1820 g.2.g.m. Anna Amundsdtr. f.1836. 2 barn bodde der: Olia Arnesdtr. f. 1869 – hun var Annes yngste datter fra 1. ekteskap. Karelius Pedersen f. 1875 var Peder og Annes eneste fellesbarn.

Dette er muligens stedet der de bodde, se kart.

2. Christian Nilsen Nielsrud f. 1815 fra Vinger g.m. – død før 1900 .g.m. Maren Syversdtr. Stensbøl (1819-1903). Bodde på Stensbøl ved folketelliongen i 1900 – og benevnt som fattigkone/spinder.

Vi tror dette er stedet hvor de bodde, se kart.

De hadde ett barn, Olia (1854-1903). Hun bodde på Lysåsmoen da hun ble konfirmert i 1869. Hun bodde hos sin mor i 1900 (Oppgitt som "Fattiglem. Bestiller intet"). Dessuten bodde Hanna Olivia Hansdtr. der i 1875 - f. 1875. Var hun et fosterbarn?

I tillegg: 3. Andreas Andersen Lønhøiden (1833-1904) g.m. Eli Olsdtr. Torsrud f. 1834. Begge fra Vinger. Ved folketellingen i 1865 bodde de på Lysåsmoen og hadde tre barn. Senere fikk de fire barn til. Nest yngste, Emma, var født på Lysåsmoen i 1874. Den yngste, Janna Amalie, var født på Lysmyra i 1877.

Vi har ikke funnet ut hvordan navnet Lysmyra har kommet inn i bildet og kjenner ikke til hvor den plassen ligger. Sønnen til Emma er ved dåpen skrevet inn som Andreas Edvin Lysaasen f. 1895. Det kan tyde på at også disse bodde i nærheten av Lysåsmoen. Kanskje Lysmyra er det som senere er kalt Bjønnmoen?

Se cirka plassering av Bjønnmoen på kart her.

Günther Schüssler bygde hovedbygningen for Gunerius Rustad på Vestre Berger i 1876. Sønnen Fredrik (18) var med på denne byggingen. Under denne byggetiden traff Fredrik ei jente på gården som het Johanne Engebretsdtr. Nytorpet - f. 1. april 1857 av foreldre Engebret (Embret) Olsen Sætre (1825-1889) til Nytorpet i Vinger fra Hof og Johanne Hansdtr. Lystad (1821- 20. april 1857). Engebret g.2.g. 6. jan. 1859 med Ragnhild Matisdtr. Enger (1811-1904 ).

Johanne Engebretsdtr. Nytorpet fødte den 18. juli 1877 en sønn. Han fikk navnet Johan Emilius. Han ble døpt i Vinger kirke. Fredrik påtok seg farskapet og betalte barnebidrag. Johan Emilius fikk navnet Schüssler. Johan Emilius bodde i 3 år hos bestefaren, Engebret, som bodde på Nytorpet under Skansgården ved Smestadtjernet og ble døpt i Vinger kirke. Engebrets 2. kone, Ragnhild var 69 år i 1880.

Det er sannsynlig at hun mente hun var for gammel til å oppfostre Engebrets barnebarn. Johan Emilius kom til fosterforeldre på Lysåsmoen. Johan Emilius fortalte til dattersønnen, Johan Eilert Schüssler, at han hadde gode minner etter fostermor.

Vi har dermed tre mulige fostermødre. Anna Amundsdtr. var 44 år, Maren Syversdtr. 61 år og Eli Olsdtr. 46 år. Av disse er det lite sannsynlig at Maren tok dette på seg. Om det var Anna eller Eli er uvisst.

Johan Emilius ble konfirmert i Brandval kirke 4. oktober 1891. Han har fortalt at han gikk til fots til kirken fra Lysåsmoen – cirka 1,5 mil.

Kilder

• Slektsgransker Ole Johannes Østberg,
• Samtaler med Johan Eilert Schüssler
• Peder Danielsen, Lysaasmoem i folketelling 1875 for Brandval prestegjeld fra Digitalarkivet
• Kristian Nilsen, Lysaasmoen i folketelling 1875 for Brandval prestegjeld fra Digitalarkivet