Olav Sendstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Sendstad rundt 1920.
Foto: Oslo museum

Olav Sendstad (født 22. oktober 1859 på Nes på Hedmarken, død 14. januar 1928 i Oslo) var landbrukslærer og skolestyrer. I 1886 oppretta han Vinterlandbruksskolen i Kristiania sammen med Bastian R. Larsen. 1895 tok han over skolen aleine og styrte den til sin død i 1928. Sendstad var også en sentral person i Norsk Landmandsforbund og arbeidde særlig for høgere korntoll. Olav Senstads gateHamar er oppkalt etter han.

Bakgrunn og familie

Sendstad vokste opp på garden Senstad på Nes i nåværende Ringsaker kommune, som sønn av gardbruker Ole Sendstad (1827–1907) og Mina Larsdatter (1833–1919). Lærerinne og skolehagepioner Lena Senstad (1865-1940) var ei yngre søster av han.

Olav Sendstad var ugift. Ifølge folketellinga for 1900 bodde han i Tollbugata 10 i Kristiania sammen med ei husbestyrerinne og ei tjenestejente, i tillegg til en kollega på landbruksskolen som leide et rom av han. Også i 1910, da han hadde flytta til St. Olavs gate 21a, hadde han losjerende, en ugift lærer og en elev ved skolen.

Landbruksskolen

Utdypende artikkel: Vinterlandbruksskolen

Sendstad tok i 1884 slutteksamen ved Den høiere Landbruksskole på Ås. Etter et par år som landbruksfunksjonær i Akershus starta han i 1886 Vinterlandbruksskolen i Kristiania sammen med Bastian R. Larsen, som seinere ble professor.

Etter en litt trøblete start fikk skolen snart elever fra hele landet. Teoriundervisninga foregikk i Kristiania, men praksis hadde elevene på garder i bygdene rundt hovedstaden. Refsum i Sørum, som Olav Sendstad kjøpte sammen med den yngre broren Ingvald, var en av disse gardene.

Sendstad kombinerte undervisning med forskning, på den måten at han baserte gransking av åkervekstenes produksjon på de listene elevene førte under praksisen sin. Historikeren Olav Rovde skriver i Norsk biografisk leksikon at Senstad «vart ein av dei fremste landbruksøkonomane i Noreg i si tid».

Bondelagsmann og ideolog

Sendstad var en sentral person i Norsk Landmandsforbund. Han var viseformann og fungerende formann 1903–04. Sendstad satt som styremedlem helt til 1927 og arbeidde særlig for innføring av korntoll.

Dette kravet var en konsekvens av Senstads kritikk av norsk landbruk, som fra slutten av 1800-tallet hadde blitt mer og mer basert på husdyr- og mjølkeproduksjon. Kornet ble derimot importert. Han ville øke sjølforsyningsgraden, også fordi han mente overgangen til «høstingsjordbruk» hadde hatt negative bivirkninger, som mindre behov for arbeidskraft og påfølgende utvandring til Amerika.

Olav Rovde skriver at

Sendstad kombinerte det økonomiske programmet for jordbruket med ei nærast mytisk forestilling om bondens plass i det norske samfunnet. Flukta frå jordbruket såg han på som eit kulturelt tap og ei svekking av nasjonen, og han arbeidde for ein politikk som gjorde det mulig å etablere nye gardar og dyrke ny jord.

Sendstad var fra 1908 til 1928 styremedlem i organisasjonen Ny Jord, Selskap for Landets Kolonisation og Emigrationens Indskrænkning. Deres viktigste kampsak ble etter hvert bureisinga, etablering av nye gardsbruk på udyrka jord.

Kilder og litteratur