Ole Andreas Fretheim (1845-1924)
Ole Andreas Fretheim var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble født 17,desember i 1845 i Aurland i Sogn og var sønn av stortingsmannen Thorstein Guttormsen Fretheim og Karoline, født Ohnstad. Han hadde 13 søsken.
Fretheim utdannet seg til lærer ved seminaret på Stord. Han var lærer i Brandbu fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved Eugenia stiftelse i Christiania.[1]. Han giftet seg i 1884 med Mari Knutsdatter Evjen fra Nes i Hallingdal.[2] De fikk ingen barn.
I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,[3] men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården Sanssouci ved Skotselv i Øvre Eiker. Den leide de ut til Buskerud amts praktiske jenteskole, der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: «Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»[4]
På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av Sanssouci ved Skotselv, men flyttet til Kristiania. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra Skotselv-området deltok i denne utvandringen.[5]
I 1907 bosatte Fretheim seg i Toa-dalen på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører Jørgen K. Evjen. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en «god og bred vei egnet for vogn» mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.
I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene Ullevålsveien 71 og Sofies gate 83 i Kristiania.[6] Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie. [7].
Sanssouci i Skotselv eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.
Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.[8]
Referanser:
- ↑ Morgenbladet 21/11-1885
- ↑ Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884
- ↑ Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29
- ↑ Kristianiaposten 30/10-1895
- ↑ Ek 2000
- ↑ Arbeiderbladet 27/2-1946
- ↑ Norsk retstidende 1926, s.198
- ↑ Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924
Kilder:
- Stenersen, Helge: Det norske Cuba-eventyret. Utg. H. Stenersen. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skolebladet. Utg. Skolebladet. no. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ek, Bent: Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba i Eikerminne. Utg. Historielaget. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Ole Andreas Fretheim (1845-1924) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |