Orerød (Sandefjord gnr 26)

Orerød
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold og Telemark
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	26
Type:	Matrikkelgård

Orerød er gnr. 26 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 129, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 26 med løpenr. 547-548.

Navn

[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]

Skyld

Orerød skyldte i 1661 1 ½ bpd smør. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 2 bpd smør, men i forbindelse med kjøp og salg var den gamle skylda på 1 ½ bpd smør i bruk gjennom hele 1700-tallet. I 1838 ble skylda satt til 2 skylddaler 4 ort 16 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 6 skyldmark 10 øre.

Bruksdeling o.a.

[Kommer senere.]

Eiere

[Referere Arnaruds eiere i middelalderen, forutsatt at Orerød og Arnarud faktisk er samme gård.]

Når vi på 1600-tallet får full oversikt, er det to eierparter i Orerød, hver på 18 mrk smør (1 bpd smør etter ny skyld). Den ene parten var bondegods og nevnes første gang i forbindelse med et skifte på Østre Nes i 1590. Parten, som da ble regnet til 12 mrk smør, tilfalt Tor Østre Nes’ enke Live.

Rolv Hørtvet i Sandsvær var åpenbart gift med en kvinne med slektsbånd til Østre Nes, for i 1624 eide hans barn og stebarn parter i Østre Nes og Orerød; av disse eide sønnen Jon Rolvsen 6 mrk smør i Orerød. Sebjørn Skoppum i Borre eide samme år 3 mrk smør i Orerød, og dessuten part i Østre Nes, så enten han ellers hans kone må også ha hatt slektsbånd til Østre Nes. Jakob Jensen på Hjertnes eide samtidig 8 mrk smør i Orerød som pantegods, og dermed er det kun 1 mrk smør som ikke kan gjøres rede for i 1624.

Senest 1636 hadde Tor Nedre Hasle fått hånd om 12 mrk smør i Orerød. Også han eide part i Østre Nes, så det er tydelig at bondegodset i Orerød ble skiftet og gikk i handelen innenfor en slektskrets. Etter hans død ca. 1644 gikk parten over til enka og barna. Fra 1651 står Søren Svines som eier, og det kan tenkes at han var svigersønn av Tor. I 1660 hadde han økt sin part til 18 mrk smør; hvem som i mellomtida eide 6 mrk smør, er ukjent.

Fra Søren Svines gikk parten på 1680-tallet over til amtmann Klaus Røyem [ytterligere undersøkelser gjenstår]. Ved auksjon 18. desember 1702 fikk Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød tilslaget for 80 rd. Gjennom arveoppgjør havnet parten hos Abraham Hansen, Ove Hansen, Bertel Hansen, Søren Nilsen, Ole Simensen Calundan og Truls Mortensen, som ved skjøte 4. november 1733 solgte parten for 30 rd til Jan Jansen Larf på Pindsle, som ved skjøte 28. juli 1738 solgte den videre for 76 rd til Fredrik Didriksen. Fredrik Didriksen tok parten i bruk, og siden har den vært selveiergods.

Den andre parten, som bygselen fulgte, tilhørte på 1630-tallet adelsmannen Ove Gjedde. Fra ham gikk parten til svigersønnen Nils Lange på Fresje i Hedrum, og fra hans bo ble parten i 1667 utlagt for gjeld til Vilhelm Mechlenburg. Fra 1672 var parten grevegods, inntil den kom over i Treschows eie. Treschow skjøtet parten til Erland Erlandsen Orerød for 400 spd i 1846, og siden er den som selveiergods å regne.

Brukere

Torfinn må ha vært bruker på begynnelsen av 1500-tallet. I et vitnebrev fra 1566 forteller Hans Nilsen på Østre Nes hva hans avdøde far, Nils Nes, hadde hørt den likeledes avdøde Torfinn Orerød fortelle om Haugtuft. Torfinn hadde vært ved 80 års alder da han døde.

Orerød er ikke nevnt i gjengjerdsskatten 1528 eller i bygningsskatten 1593–1604, hvilket tyder på at gården da lå øde. I skiftet på Østre Nes i 1590 kalles Orerød da også en ødegård. Gården er først nevnt i bygningsskatten 1617, men uten at navnet på brukeren går fram.

Lars nevnes som bruker 1618–1632.

Ola nevnes som bruker 1634–1648. Han betalte 1645 koppskatt for seg og sin kone. Kanskje var han gift med enka etter Lars, for Olas medbruker kan ha vært Lars’ sønn:

Børge nevnes som bruker 1633, 1645 og 1649–1659. Han betalte 1645 koppskatt for seg og sin kone. Trolig var han identisk med Børge Larsen, 86 år og vanfør, som i 1664-manntallet er oppført som husmann på gården. I så fall kan han ha vært sønn av den ovenfor nevnte Lars. Børge var sannsynligvis far til:

1. Anund (ca. 1624–1699), se nedenfor.

Anund Børgesen (ca. 1624–1699), sannsynligvis sønn av foregående bruker, nevnes som bruker fra 1660 og fortsatte trolig til sin død. Gift med Astrid Sivertsdatter (d. 1717). Deres barn var (1-6):

1. Tore (d. før 1699), gift med Anund Knutsen på Lasken.
2. Mari (d. ca. 1691), gift med Kristoffer Hansen på Nedre Lingelem.
3. Marte, gift med Jens Torsen på Tanger i Brunlanes.
4. Åse (d. før 1699), gift med Ola Arnesen på Alby på Veierland.
5. Gunne (d. 1720), gift med Kristen Sigfredsen på Mosserød.
6. Mette (d. 1745), gift med Fredrik Sigfredsen, se nedenfor.

Det ble skiftet etter Anund Børgesen 19. april 1699. Det går fram at han var død i mars samme år. Boet viste snaut 49 rd brutto og snaut 28 rd netto.

Fredrik Sigfredsen (ca. 1664–1740), sønn av Sigfred Eriksen og Jøran Pålsdatter på Mosserød, var bruker fra senest 1693 og fremdeles i 1726. Til å begynne med var han svigerfaren Anund Børgesens medbruker, men etter dennes død i 1699 hadde Fredrik hele Orerød inntil han lot sønnen Sigfred bli medbruker omkring 1720. Gift med Mette Anundsdatter (d. 1745), datter av foregående bruker. Fredrik og Mettes barn (1-5):

1. Berte (ca. 1690–1764), levde ugift. Hun døde hos Nils Kristensen på Hørdalen og er etter alt å dømme identisk med den fattige piken Berte som i 1762 var i legd samme sted, jf. ekstraskattmanntallet.
2. Sigfred (ca. 1693–1742), se nedenfor.
3. Anund (ca. 1703–1757), se nedenfor.
4. Jørgen (ca. 1706–1756), flyttet rundt, se blant annet Haugtuft og Nordre Fevang.
5. Inger (ca. 1707–1761), gift (1) 1737 med Truls Olsen på Bugården-eie, gift (2) 1742 med Frans Andersen på Bugården-eie, senere på Nordre Sem.

Sigfred Fredriksen (ca. 1693–1742), sønn av foregående bruker, ble farens medbruker omkring 1720. Han var soldat ved kaptein Bondes livkompani. Da Fredrik Didriksen i 1738 kjøpte halve Orerød og slo seg ned her som bruker, ser det ut til at Sigfred flyttet til Haugtuft. Han døde der i 1742. Gift med Berte Persdatter (ca. 1683–1767), som bodde sine siste år hos sønnen Per på Valberg under Fossnes i Arnadal og døde der. Deres barn var (1-8):

1. Pernille (f. 1718).
2. Per (1719–1778), husmann på Valberg under Fossnes i Arnadal.
3. Lars (1721–1724).
4. Astrid (f. 1723).
5. Kristoffer (1724–1764), bodde på Daler i Arnadal.
6. Anne (1726–1771), gift med Brynnil Jakobsen, husmann på Brattås og Skåum, begge under Fossnes i Arnadal.
7. Margrete (1729–1806), gift med Hans Ellefsen på Nedre Lensberg i Sem.
8. Nils (1731–1745).

Som nevnt kjøpte Fredrik Didriksen halve Orerød i 1738 og slo seg ned her som bruker. Ei tid var det derfor to bruk på Orerød.

Bruk I – senere løpenr. 547

Halve Orerød (18 mrk smør etter gammel skyld og 1 bpd smør etter ny skyld) fra 1738. Dette var den halvparten som på 1700-tallet tilhørte grevskapet.

Anund Fredriksen (ca. 1703–1757), sønn av Fredrik Sigfredsen foran, bodde på Orerød og brukte trolig denne halvparten. Gift 1748 med Marte Andersdatter (d. 1784). I ekstraskattens manntall fra 1762 er Marte registrert som bosatt på Nordre Fevang, der hun betegnes som et fattig almisselem med små barn. Anund og Martes barn (1-4):

1. Berte (1749–1750).
2. Anders (1751–1780).
3. Fredrik (f. 1753), ble bruker på Østre Førstad.
4. Ola (1756–1757).

(Hans Persen fra 1759, jf. Berg. Senere eier av bruk II.)

(Anders Isaksen)

Bruk II – senere løpenr. 548

Halve Orerød (18 mrk smør etter gammel skyld og 1 bpd smør etter ny skyld) fra 1738. Dette var den halvparten som Fredrik Didriksen i 1738 kjøpte av Jan Jansen Larf. I et skjøte fra 1739 betegnes dette som den vestre parten av Orerød.

Fredrik Didriksen (omkr. 1690–ca. 1748), etter eget utsagn født i Jämjö i Blekinge i Sverige, også kalt Fredrik svenske og Fredrik Wimmercrantz, var eier og bruker 1738–1739. Han betalte 76 rd for parten, men måtte låne penger av Ulrik Frederik Heide. Da han solgte, fikk han 110 rd tilbake. Gift (1) Maria Danielsdatter (d. 1733), svensk av fødsel og søster av Anders Danielsen på Lasken under Jarlsberg i Sem. Gift (2) 1734 i Strømm med Sørine (Sirene) Andersdatter.

Fredrik fikk borgerskap i Vimmerby i Småland i 1713 og deltok i ett eller begge de svenske felttogene mot Norge (1716 og 1718) som dragon ved generalmajor von Fersens regiment. Etter at han ble dimittert, returnerte ham til Norge – først til Botne, deretter til Strømsø, hvor han fikk borgerskap i 1726, og så til Svelvik, der han holdt kro og vertshus for sjøreisende. I det såkalte svenskemanntallet fra 1734 omtales Fredrik som en person med et rykte for dårlig og til dels voldelig oppførsel. Fra Svelvik kom han og Sørine 1734 eller 1735 til Sandar, der de først oppholdt seg i Tallakshavn og vel holdt kro og vertshus. 1738–1739 bodde de altså på Orerød. Herfra må Fredrik og Sørine ha returnert til Sverige, der de i 1747 ble arrestert i Medelstad i Blekinge, mistenkt for tyveri og bedrageri. Fredrik forklarte selv at han var omreisende handelsmann og solgte trøyer, strømper, lerret og bomullsstoff. Fredrik og Sørine rømte fra arresten, men ble igjen arrestert i 1748 etter at Fredrik hadde gjort seg bemerket med kritikk av myndighetene og antydninger om et forestående opprør i forbindelse med at han ble nektet servering av brennevin på et vertshus. De svenske myndighetene var på denne tida engstelige for opprør, noe som kan ha medvirket til at Fredrik ble dømt til halshugging. Sørine ble dømt til pisking og landsforvisning.

Fredrik Didriksen hadde visstnok tolv barn med Maria Danielsdatter. Med Sørine Andersdatter fikk han følgende barn i Sandar (1-3):

1. Didrik (1735–1736).
2. Kasper (f. 1737), ble formodentlig med foreldrene til Sverige.
3. Aksel (1739–1739).

Hans Kristoffersen (ca. 1706–1784), sønn av Kristoffer Olsen og Mari Guttormsdatter på Mellom Hontvet i Skjee, var eier og bruker mellom 1739 og 1744. Han fikk skjøte 9. mars 1739 og betalte 110 rd for denne halvparten av Orerød, noe han finansierte ved å låne 80 rd av borger og handelsmann Hans Angel i Larvik. Gift, trolig i Andebu, med Gunhild Andersdatter (ca. 1707–1742), datter av Anders Justsen og Sibille Fransdatter på Skarsholt i Andebu. Hans og Gunhild flyttet mye rundt før de kom til Orerød. I 1733 og 1734 bodde de på Halum i Andebu, i 1736 på Sletholt i Kodal, og vinteren 1739 var de på Gravdal under Søndre Holt i Arnadal.

Etter at Gunhild døde i 1742 skulle det 20. juni 1743 holdes skifte, og det kan se ut til at Hans hadde betalt overpris for bruket, for takstmennene vurderte ikke jordegodsets verdi til mer enn 50 rd. Det måtte holdes auksjon på løsøret, som ikke innbrakte mer enn drøyt 28 rd. Boets brutto verdi var dermed ikke engang tilstrekkelig til å dekke Hans Angels pantekrav, og det var ytterligere gjeld, bl.a. over 15 rd i skatter og avgifter. Boet var fallitt med nesten 50 rd.

Hans kunne vanskelig sitte på bruket etter dette, og i 1744 fikk han solgt det for 80 rd, slik at han i alle fall fikk innfridd Hans Angels pantekrav. På dette tidspunktet hadde han flyttet til plassen Huken under Østre Gjennestad i Skjee, der han bodde til sin død. Hans og Gunhilds barn var (1-5):

1. Anders (1733–1733).
2. Kristoffer (1734–før 1778), i live senest ved konfirmasjonen i Stokke i 1754, men må være død uten etterslekt, da han ikke er nevnt i skiftet etter mosteren Mari Andersdatter på Huken i 1778.
3. Anders (ca. 1736–1818), etterfulgte faren som husmann på Huken.
4. Pål (1739–1739).
5. Søren (1740–1742).

Ola Persen, kanskje fra Stokke, fikk skjøte 25. november 1744 for 80 rd. Han lånte 60 rd av Hans Angel i Larvik og var eier og bruker inntil han i 1754 solgte til broren Kristen og flyttet vekk. Gift 1746 i Stokke med Helvig Henriksdatter, datter av Henrik Jakobsen på Sjuerød i Stokke. Ola kalles dragon ved trolovelsen. Foruten ei dødfødt datter i 1749 hadde Ola og Helvig barna (1-2):

1. Henrik (1746–1750).
2. Mari (f. 1750).

Ei Mari Kristensdatter, Per Orerøds, døde i 1746, 74 år gml. Hun kan ha vært Olas mor.

Kristen Persen (ca. 1715–1770), etter eget utsagn født på Søndre Borge i Skjee. Kristen fikk skjøte 10. april 1754 fra broren Ola for 99 rd. Han måtte låne 80 rd av fyrforvalter Jørgen Mikkelsen. Gift 1743 i Stokke med Kari Kristensdatter (f. ca. 1715), etter eget utsagn født på Buer i Skjee. Kristen og Kari bodde i Lia under Haugan i Stokke og på Kjøholmen under Alby på Veierland før de mellom 1749 og 1752 kom til Orerød. I manntallet for ekstraskatten i 1762 sies det at Kari var sengeliggende og at familien satt i armod. Kristen solgte i 1764, og familien flyttet til en av husmannsplassene under Prestegården, der Kristen og en av sønnene døde i 1770. Barn (1-6):

1. Anne (1743–1743).
2. Kristen (1745–1745).
3. Mari (f. 1746), konfirmert 1762, men videre skjebne er ukjent.
4. Kristen (1749–1770).
5. Lars (f. 1752), konfirmert 1767, men videre skjebne er ukjent.
6. Per (f. 1755), konfirmert 1770, men videre skjebne er ukjent.

Mikkel Kristensen. [Skjøte 25. februar 1764 for 235 rd. Lånte 98 rd av Tor Andersen på Jåberg. Avlyst 9. april 1777.]

Hans Persen (1740–1782), sønn av Per Hansen og Mari Sørensdatter på Nedre Hasle. Gift 1760 med Gunhild Eriksdatter (1733–xxxx), datter av Erik Nilsen og Anne Kristoffersdatter på Svines, senere på Haukerød. Anne døde 1777 på Orerød og kalles 1762 skrøpelig enke.

[xxx]

Erland Erlandsen (1782–1860). Gift med Johanne Andersdatter. (ca. 1786-1875,). Barn (1-6):

1. Erland (f. 1811), bodde på Søndre Sunde.
2. Anne (1813–1815).
3. Anne (f. 1816), gift med Herman Olsen, bodde på Unneberg.
4. Anders (1819–1885), se bnr. 1.
5. Maren Andrea Kirstine (f. 1822), gift med Hans Kristian Andersen, bodde på Lingelem.
6. Hans (1826–1906), se bnr. 2.

Ved skylddelingsforretning 27. september 1861 ble Orerød gjenstand for ny deling. Det senere bnr. 1 skulle bestå av løpenr. 547 med tillegg av en parsell av løpenr. 548, kalt løpenr. 548b, med skyld 1 skylddaler 3 ort 6 skilling. Det senere bnr. 2 skulle bestå av det resterende av løpenr. 548, kalt løpenr. 548a, med skyld 1 skylddaler 1 ort 10 skilling.

Bnr. 1: Orerød

Tidligere løpenr. 547 og 548b. Skyld 1861: 1 skylddaler 3 ort 6 skilling. Skyld 1886: 3 skm 23 øre Adresse 2014: Lingelemveien 416, 3239 Sandefjord

Anders Erlandsen (1819–1885), sønn av Erland Erlandsen, se bruk II. Gift med Helene Marie Olsdatter (f. 1810) i Arnadal. Ingen barn.

Hans Larsen Enge (1855–1884) fra Engø. Skjøte 18. januar 1883 på denne eiendommen, samt løpenr. 529i, 531h, 533p og 534m av Nordre Fevang for kr. 2 000 og føderåd til Anders Erlandsen og kone. Hans Larsen Enge arbeidet som maskinist. Han døde og ble gravlagt i Solum. Gift 1883 med Johanne Marie Hansdatter (1857–1887) fra bnr. 2. Hun ble gift (2) 1887 med Anders Kristian Hansen Lingelem, men døde på barselseng samme år. Barn av Hans og Johanne Marie (1):

1. Klara Lovise (1883–1965), var 1910 kjøkkenlærerinne ved amtskolen og bodde da med sin mormor Anne Lovise Erlandsen på Vestre Teigen i Sande. Senere gift (1) med skipper Anders Kristian Hansen (1882–1936) og (2) med Kristian Skorge (1889–1972) på Solberg i Andebu.

Lars Andersen (1852–1885) fra Snappen under Gjerstad i Kodal, sønn av neste bruker. Ugift.

Anders Rasmussen (f. 1829), sønn av Rasmus Olsen og Elsebet Gulliksdatter på Bjørndalen under Haughem. Gift 1851 med Karen Marie Larsdatter (f. 1827), datter av Lars Halvorsen og Kari Evensdatter på Snappen under Gjerstad i Kodal. Anders og Karen Marie kom hit fra Snappen, i det de overtok bruket som arvinger etter sønnen Lars. Barn (1-7):

1. Else Regine (f. 1851), gift med Iver Nilsen Skarsholt i Andebu.
2. Lars (1852–1885), se ovenfor.
3. Karen Andrine (f. 1854).
4. Hella Olava (f. 1862).
5. Edvart (f. 1864), se nedenfor.
6. Edor Severin (f. 1868).
7. Ellen Sofie (f. 1870).

Edvart Andersen (1864–1952), sønn av foregående. Eier fra omkring 1900 til 1937. Gift 1898 med Anna Regine Erlandsen (1870–1956), datter av Hans Erlandsen og Anne Lovise Larsdatter på bnr. 2. Barn (1-6):

1. Haldor (1899–1958), se nedenfor.
2. Arne (1901–1972), se bnr. 3.
3. Kristian (1902–1983), se bnr. 5.
4. Einar (1906–1977), se bnr. 4.
5. Aagot Ragnhilde (1907–1996), gift med Håkon Larsen (1906–2003), bosatt i Skjee.
6. Erland (1913–1993), gift med Gerda Johanne Skjelbred (1913–1972), bosatt i Skjee.

Haldor Andersen Orerød (1899–1958), sønn av foregående. Skjøte 6. september 1937 fra foreldrene på denne eiendommen, samt gnr. 21 bnr. 11 og gnr. 29 bnr. 7, for kr. 35 000, herav kr. 15 000 for besetning, gårdsredskap og avling. I forbindelse med kjøpet overtok han pantegjeld på kr. 800 til Hypotekbanken, i tillegg til at foreldrene fikk en pantobligasjon på kr. 17 000. Gift 1935 med Magnhild Paulsen (1905–1992), datter av Hans Georg Paulsen og Klara Marie Johansen på Klavenes, senere på Sørby. Haldor Andersen Orerød var på 1930-tallet ute på hvalfangst. Barn (1-2):

1. Ragnhild (1936–1988), gift med Oddvar Fredrik Rogstad (1936-1992), overtok her.
2. Anne Kathrine (f. 1939), gift med Ingvald Holm, bosatt på Holm i Hedrum.

Bnr. 3 ble utskilt fra denne eiendommen i 1937, og skylda ble da redusert til 3 skm 13 øre.

Bnr. 6 ble utskilt fra denne eiendommen i 1963, og skylda ble da redusert til 3 skm 10 øre.

Bnr. 7 ble utskilt fra denne eiendommen i 1963, og skylda ble da redusert til 2 skm 90 øre.

Referanser og fotnoter

Denne artikkelen er opprettet av Kristian Hunskaar som en eksempelartikkel med tanke på å lage en bosetnings- og befolkningshistorie for Søndre Vestfold. Eksempelartiklene vil være under arbeid. Hvis du vil bidra med opplysninger, så legg dem gjerne inn på diskusjonssida, slik at de kan innarbeides etter en enhetlig mal.