Oskar Emil Lange Schiøtz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Oskar Emil Lange Schiøtz (født 6. februar 1887 i Hamar, død 1969) var forstkandidat, gårdbruker og NS-politiker.

Han var nest yngste sønn av banksjef Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og Hanna f. Øvergaard (1846–1911). Som flere andre søsken ble han oppkalt etter personer i Kielland-slekta. Sju søsken levde opp. Familien bodde i Torggata 59 i Hamar.

Etter middelskole i 1903 begynte han på Hamar katedralskole. Etter første gym sluttet han og tok i stedet Vinterlandbruksskolen i Kristiania 1907, jordbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole i 1911 og skogbrukslinja i 1915. Med det fikk han titlene sivilagronom og forstkandidat.

Schiøtz begynte karrieren som forstassistent hos Young og Fearnley i 1915. I 1919 ble han herredsskogmester i Suldal kommune, og han giftet seg med siddisen Randi Gjemre Ulstrup. Allerede i 1921 vendte de østover igjen og slo seg ned for godt som gårdbrukere på Jareteigen i Barkåker. De fikk to barn.

Schiøtz, som på tidlig 1930-tall var noe aktiv i lokallaget av Bondepartiet, opplevde i 1934 økonomisk trøbbel rundt gården og beholdt den med et nødskrik. Schiøtz var i tillegg forsvarsvenn og meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934, gikk inn i NS Kamporganisasjon i 1935 og fortsatte til 1945. Han skal ha deltatt som frivillig på finsk side i Vinterkrigen, tross sin alt da høye alder. Meldte seg til Den norske Legion i 1942 gjorde han også, men ble ikke frontkjemper. Det ble derimot sønnen Erling, som under krigen ble sterkt såret og ufør.

Ved nyttår 1941 ble Oskar Schiøtz oppnevnt av Innenriksdepartementet som nyordnet ordfører i Sem kommune. Under hans førerskap bevilget herredstinget minst 2000 kroner til frontkjemperformål. Han trådte tilbake i juli 1942 til fordel for varaordfører Th. Sommerfeldt som fikk opprykk, men Schiøtz fortsatte som medlem av det nyordnede herredstinget og var i 1943 med på nye 2500 kroner til Frontkjemperkontoret.

Etter ordførerperioden ble han ansatt som forsorgssjef i Sem kommune. Her anførte retten under landssviksaken at Schiøtz «fikk opprettet stillingen som forsorgssjef med kr. 4000.- pr. år i lønn uten at dette kunne sies under de daværende forhold å være strengt nødvendig». Han fikk også betalte verv som styreleder i elektrisitetsverket og pleiehjemmet.

Schiøtz satt også som leder i Sem og Slagen lag av NS Hjelpeorganisasjon, først i noen måneder i 1943 og deretter fra oktober 1944 til mai 1945. Vervet skal nærmest ha vært bare på papiret. Mer alvorlig var tiltale og dom for to angiverier der han hadde anmeldt en mann og en kvinne for nedsettende snakk om NS—de siste tiltalepunktene var NS-medlemskapet og bevilgningene gjort i ordførertida. Samtidig forelå det formildende omstendigheter i at Schiøtz hadde «i en rekke tilfeller bistått gode nordmenn likeoverfor overgrep» og «bønder likeoverfor uberettigede tyske rekvisisjoner».

Schiøtz sonet 196 dager i varetektsfengsel fram til november 1945. Dommen mot ham falt i august 1946 i Tønsberg herredsrett og lød på ett og et halvt års tvangsarbeid, inndragning av inntekten etter 15. desember 1944 som beløp seg til 1500 kroner, og ti års rettighetstap (§ 1 og 2, stemmerett og vernerett)—såvel som 100 kroner i saksomkostninger. Etter ti år var pengene ikke betalt, og kravet ble strøket.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oskar_Emil_Lange_Schiøtz&oldid=1798455»