Oslo politidistrikt

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Oslo politikammer»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslo politidistrikt har siden 1978 hatt sitt hovedkvarter på Politihuset i Grønlandsleiret.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Oslo politidistrikt omfatter kommunene Oslo, Asker og Bærum. I geografisk utstrekning er det landets minste politidistrikt, men målt i folketall er det det største med omkring 840 000 innbyggere. Per 2018 var det omkring 3000 ansatte.

I tillegg til å ha ansvar for vanlige politioppgaver i distriktet har Oslo politidistrikt også flere nasjonale oppgaver. Dette omfatter slikt som spesialavdelingene Beredskapstroppen, Politihelikoptertjenesten, Politiets bombegruppe, Krise- og gisselforhandlingsseksjonen og Den kongelige politieskorte.

Christiania fikk sin første politimester i 1744, da Mathias Hansen Stub ble utnevnt. Dette ble starten på Oslo politikammer, som i 1998 skifta navn til Oslo politidistrikt. Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens Kvadraturen og forstedene Pipervika, Grensen, Sagene, Vaterland og Saugbanken, Grønland, Grønlandsleiret, Gamlebyen og Hovedtangen.

Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for Christiania Borgerlige Brandkorps og hadde hovedansvaret for brolegging, byens vannforsyning og renhold av gatene.

Ved byutvidelsen i 1878 ble det umiddelbart opprettet seks nye politivakter i den utvidete byen:

Dagens distrikt oppsto ved politireformen i 2016, da Asker og Bærum politidistrikt ble innlemma i Oslo-distriktet.

Distriktet har siden 1978 hatt sitt hovedkvarter i Politihuset med adresse Grønlandsleiret 44. Distriktet har følgende stasjoner:

Politimestere

Litteratur og kilder